Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Russland advart om denne bamsen

Tar alle forholdsregler når «Teddynauten» Teddy skytes opp med jubileumsrakett fra Andøya i dag. Han får aldri komme hjem igjen.

SIER ADJØ: «Teddynauten» Teddy poserer foran en rakett før han skytes opp fra Andøya rakettskytefelt i Nordland senere i dag. Han vil aldri komme hjem. Foto: Geir Barstein / Dagbladet
SIER ADJØ: «Teddynauten» Teddy poserer foran en rakett før han skytes opp fra Andøya rakettskytefelt i Nordland senere i dag. Han vil aldri komme hjem. Foto: Geir Barstein / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ANDØYA RAKETTSKYTEFELT (Dagbladet): Russland, Forsvaret og alt av fly og båttrafikk er varslet: På dagen 50 år etter Norges første rakettoppskyting fra Andøya rakettskytefelt, sendes den viskelærstore «Teddynauten» Teddy opp.

Det er et enveisoppdrag. Som en bitteliten versjon av David Bowies Major Tom, får Teddy aldri komme hjem igjen.

BEVITNER OPPSKYTINGEN: Kong Harald er på Andøya rakettskytefelt for å ta farvel med Teddy. Foto: Geir Barstein / Dagbladet
BEVITNER OPPSKYTINGEN: Kong Harald er på Andøya rakettskytefelt for å ta farvel med Teddy. Foto: Geir Barstein / Dagbladet Vis mer

Bamsen styrter i havet fem til seks kilometer unna kysten av øya i Nordland. Kong Harald og høytstående embedsmenn fra flere land er på plass for feire jubileet, og ta farvel med plastikkpioneren, som skytes opp klokka 17.30 om forholdene og det tekniske på Norges værharde romkyst får grønt lys.

SKYTES OPP: Romferjeastronaut Christer Fuglesang med en replika av raketten som skytes opp. Foto: Geir Barstein / Dagbladet
SKYTES OPP: Romferjeastronaut Christer Fuglesang med en replika av raketten som skytes opp. Foto: Geir Barstein / Dagbladet Vis mer

Etter litt innledende kluss og pirk, stroppet astronautkollega Christer Fuglesang og åtteklassinger fra Marienlyst skole fast Teddy med et trepunktsbelte i kapselen på jubileumsraketten, og sa til lykke på ferden. De siste forberedelsene er nå i gang, før den automatiske nedtellingen starter i ettermiddag.

STROPPES I KAPSELEN: Astronaut Christer Fuglesang fester sin lille kollega til kapselen. Foto: Geir Barstein / Dagbladet
STROPPES I KAPSELEN: Astronaut Christer Fuglesang fester sin lille kollega til kapselen. Foto: Geir Barstein / Dagbladet Vis mer

Ved T-0 minutter er det for seint å snu: Faststoffraketten - drevet av en kruttblanding - avfyres, og Teddy akselereres forbi lydens hastighet omtrent før fartøyet forlater oppskytingsområdet. De enorme kreftene ville tatt livet av hvilken som helst menneskelig astronaut.

Blir akvanaut Motoren på éntrinnsraketten kuttes etter 2,32 sekunder, noe som bringer Teddy opp i en makshøyde på cirka ni kilometer, under én tiendedel av avstanden til det ekte verdensrommet, før nedstigningen starter.

TELEMETRI: Raketten skal utføre målinger på blant annet trykk og temperatur. Her blir sensorene montert. Foto: Geir Barstein / Dagbladet
TELEMETRI: Raketten skal utføre målinger på blant annet trykk og temperatur. Her blir sensorene montert. Foto: Geir Barstein / Dagbladet Vis mer

88 sekunder etter oppskyting, går Teddy i havet og synker ugjenkallelig til bunnen. Han vil aldri berges opp, men ofrer seg for vitenskapen. Om bord raketten er det montert en rekke sensorer, som blant annet måler lufttrykk, akselerasjon og temperatur i løpet av den korte ferden.

SIER ADJØ: Åttendeklassinger fra Marienlyst skole, vinnere av en «Teddynaut»-konkurranse, bistår i arbeidet med å klargjøre raketten. Foto: Geir Barstein / Dagbladet
SIER ADJØ: Åttendeklassinger fra Marienlyst skole, vinnere av en «Teddynaut»-konkurranse, bistår i arbeidet med å klargjøre raketten. Foto: Geir Barstein / Dagbladet Vis mer

Dagens rakettoppskyting blir én av rundt 1000 de siste 50 åra fra basen i nord, som ble opprettet under den kalde krigen. Naboskapet til den betydelig større bjørnen i øst har ikke alltid vært turbulensfritt, spesielt da en oppskyting fikk daværende president Boris Jeltsin til å finne fram atomkofferten.

DEN GANG DA: Dagens oppskyting finner sted på dagen 50 år etter den første fra Andøya. Her står daværende bestyrer Knut W. Eriksen med en del av Nike Cajun-raketten, populært kalt Ferdinand 1. Formålet med oppdraget var å granske forhold i ionosfæren, blant annet for å forbedre langdistanse radiokommunikasjon. I den nederste delen av raketten var det to instrumenter til dette. Foto: NTB Scanpix
DEN GANG DA: Dagens oppskyting finner sted på dagen 50 år etter den første fra Andøya. Her står daværende bestyrer Knut W. Eriksen med en del av Nike Cajun-raketten, populært kalt Ferdinand 1. Formålet med oppdraget var å granske forhold i ionosfæren, blant annet for å forbedre langdistanse radiokommunikasjon. I den nederste delen av raketten var det to instrumenter til dette. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Som mange andre raketter fra Andøya, skulle denne studere nordlys 25. januar 1995, da over Svalbard. Banen ble imidlertid ikke som forventet. Kombinert med at russiske radaroperatører gikk glipp av varselet, som ifølge Kjell Bøen, sjef for rakett- og ballongavdelingen på Andøya, «alltid er blitt sendt ut», hadde det alle tegnene på et mulig vestlig atomangrep.

- Nær atomkrig CIA-veteran Peter Pry har tidligere uttalt til NRK.no at situasjonen var svært alvorlig. Heldigvis oppfattet russerne på et tidspunkt at raketten ikke hadde en farlig bane likevel.

NÅ: Andøya rakettskytefelt i dag. Foto: Geir Barstein / Dagbladet
NÅ: Andøya rakettskytefelt i dag. Foto: Geir Barstein / Dagbladet Vis mer

— Selv om «den norske rakettkrisen» bare varte i cirka 20 minutter, var det den alvorligste hendelsen i den kjernefysiske historien. Verden har aldri vært nærmere en atomkrig, sier Pry.

Andøya-sjef Kjell Bøen sier de alltid har hatt omfattende varslingsrutiner, både for å unngå misforståelser med stormakter og ulykker.

- Vi varsler alle land i området, og store land, som Russland får et spesialvarsel. Også varsler vi forsvar, politi og redningssentral. Det utstedes varsler for alle som skal fly eller kjøre båt i området, sier Bøen.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media