NEKTER NORSKE POLITIKERE INNREISE: Vladimir Putins Russland har nektet SV-politikeren Bård Vegar Solhjell og Venstre-politikeren Trine Skei Grande innreise til Russland. Foto: Reuters / NTB Scanpix
NEKTER NORSKE POLITIKERE INNREISE: Vladimir Putins Russland har nektet SV-politikeren Bård Vegar Solhjell og Venstre-politikeren Trine Skei Grande innreise til Russland. Foto: Reuters / NTB ScanpixVis mer

Visumnekt:

- Russland bruker midlene de har for å straffe oss, sier forsker om visumnekt

SV-politiker Bård Vegar Solhjell og Venstre-politiker Trine Skei Grande er uønsket i Russland.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Det er usaklig og urimelig.

Det var utenriksminister Børge Brendes kraftige dom over den russiske visumnekten som rammer stortingspolitikerne Bård Vegar Solhjell (SV) og Trine Skei Grande (V). De to politikerne er en del av Stortingets Utenriks- og forsvarskomité og skulle besøke den russiske hovedstaden Moskva i dag.

Mandag denne uka kom beskjeden fra russiske myndigheter om at de er uønsket i Russland.

Russiske myndigheter begrunner visumnekten med Norges støtte til EU-sanksjonene mot Russland. Norge har gjort de samme sanksjonene gjeldene også for Svalbard, noe russiske myndigheter påpeker.

Blant EU-sanksjonene mot Russland, er ei svarteliste over personer fra Russland som nektes inngang i EU, inkludert Norge og Svalbard.

Russisk gjengjeldelse

Seniorforsker Julie Wilhelmsen ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), synes begrunnelsen fra russiske myndigheter høres sannsynlig ut.

- Russland og Vesten, deriblant Norge, er i en konfliktsituasjon og har vært det siden den russiske annekteringen av Krim-halvøya i Ukraina. Vesten har tatt i bruk et sanksjonsregime for å straffe Russland, og nå bruker Russland de midlene de har for å straffe oss tilbake, sier Wilhelmsen til Dagbladet.

Hun mener den russiske visumnekten kan være et signal fra Russland om at de har til hensikt å svare med samme mynt som vesten. Et slags diplomatisk gjengjeldelsesregime.

- Man kan også lure på om dette er en tid hvor Russland føler de har mer å fare med. Det er usikkert om Trump kommer til å videreføre sanksjonsregimet mot Russland. Kanskje prøver Russland å svekke den norske støtten til sanksjonsregimet ved å demonstrere de negative konsekvensene av videreføringen, sier Wilhelmsen.

Sanksjonenes effekt

Da Vesten svarte på Russlands annektering av Krim i 2014 med å innføre et sanksjonsregime, med blant annet økonomiske sanksjoner, var hensikten til dels å få Russland til å endre handlingsmønster.

Det skjedde aldri.

- I stedet har effekten vært motsatt. I Russland er oppfatningen av at Vesten forsøker å nedkjempe dem, at Vesten truer dem fra alle kanter og bruker alle midler, også økonomiske, sier Wilhelmsen.

Russland svarer med å stå på sitt.

Motivasjonen bak den russiske visumnekten, kan være et forsøk på det samme - nemlig å få Norge til å endre mening om sanksjonsregimet mot Russland, ifølge Nupi-forskeren.

NEKTET VISUM: Børge Brende (H) sier UD allerede i november fikk signaler om Venstre-leder Trine Skei Grande og SVs Bård Vegar Solhjell sto i fare for å bli nektet visum til Russland. Brende kaller visumnekten urimelig og usaklig. Video: NTB Scanpix Vis mer

- Selv om Norge står relativt samlet bak sanksjonene, går det en diskusjon om hvorvidt dette er klok politikk. Når Russland nå viser at «dette må dere betale for», blir det et slags innlegg i debatten med mål om å endre Norges standpunkt, sier Wilhelmsen.

Hun tror imidlertid den russiske visumnekten kan få motsatt effekt i det ganske land.

- Argumenterer som «se på russerne, de vil ikke en gang ta imot våre politikere. Da skal vi i alle fall sanksjonere» kan fort oppstå, sier Wilhelmsen.

«Person non grata»

Den norske Russland-forskeren er selv uønsket i landet hun har brukt tiår på å studere. I 2014 ble hun selv nektet visum til Russland og antok da at hun var kommet i unåde hos russiske myndigheter.

I 2016 forsøkte hun igjen å søke om visum. Denne gangen lyktes hun, og etter invitasjon, satte hun kursen mot nabolandet i øst med et visum fra den russiske ambassaden i Oslo. Da hun kom til den russiske grensa, var historien en annen.

Wilhelmsen ble vist tilbake og henvist til første fly hjem.

- Jeg forsøker ennå å finne ut hvorfor og hvem som bestemte at jeg ikke er ønsket, en «persona non grata» i Russland, sier Wilhelmsen.

I tillegg til sitt virke som forsker, er hun blant annet som styremedlem i Den norske helsingforskomiteen. Komiteen konsentrerer sitt arbeid rundt tidligere sovjetstater.

- Russland er veldig følsom når det gjelder menneskerettighetskritkk og støtte til det de anser som vestlige sivilsamfunnsaktører, som Helsingforskomiteen. Grande har støttet denne komiteen. I Russland fremstilles sivilsamfunnsorganisasjoner som arbeider for menneskerettigheter og rettsstatsprinsipper som en fare for rikets sikkerhet, utenlandske politikere og aktører som støtter disse får samme merkelapp, sier Wilhelmsen.

Tror hun er oppført på nei-liste

Nupi-forskeren antar at hun ble oppført på en uønsket-liste i 2014, og har fått klarhet i hvor lenge det er til hun kan besøke Russland igjen.

- Jeg er en «person non grata» fram til 2019. Da er det fem år siden annekteringen av Krim, sier Wilhelmsen, som ikke utelukker at både Solhjell og Grande kan ha vært ført opp på lignende lister en stund.

Den tesen ble i ettermiddag underbygget av Norges utenriksminister Børge Brende da han møtte pressen i Stortingets vandrehall. Da forklarte Brende at norske myndigheter siden november i fjor har kjent til at Solhjell og Grande var uønsket i Russland.

- Vi har jobbet for en løsning i to måneder, og håpet på en løsning inntil mandag denne uka, sa Brende.