Russland driver omfattende spionasje i Norge: - Har størst skadepotensial

Men det har blitt vanskeligere for spionene å få tilgang.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): PST legger nå fram trusselvurderingen sin for 2016, som tegner et bilde av hvordan utenlandske etterretningstjenester driver omfattende spionasje mot Norge.

- Vi ser en omfattende og aggressiv etterretning fra andre land, sier PST-sjef Benedicte Bjørnland.

Igjen er det spesielt ett land PST peker på: Russland.

- Kontinuerlig kartlegging Landet som Vladimir Putin styrer med jernhånd, er det landet norsk etterretning mener har størst skadepotensial for norske interesser i år. Russland og Norge har den siste tiden vært i harde forhandlinger om håndteringen av flyktningene på Storskog. Etter et møte i forrige uke og mye politisk rabalder i Norge, ble det klart at Norge igjen får sende asylsøkere tilbake til Russland.

Russian President Vladimir Putin grimaces as he listens to Bahrain's King Hamad bin Issa Al Khalifa in the Bocharov Ruchei residence in the Black Sea resort of Sochi, Russia, Monday, Feb. 8, 2016. (AP Photo/Alexander Zemlianichenko, pool)
Russian President Vladimir Putin grimaces as he listens to Bahrain's King Hamad bin Issa Al Khalifa in the Bocharov Ruchei residence in the Black Sea resort of Sochi, Russia, Monday, Feb. 8, 2016. (AP Photo/Alexander Zemlianichenko, pool) Vis mer

Men samtidig mener vår egen etterretningstjeneste at Russland er et land med både kapasitet og intensjon til å spionere i Norge, og også landet som «har størst skadepotensial for Norge og norske interesser».

- Det foregår en kontinuerlig kartlegging av norske forsvars- og beredskaps- og sikkerhetskapasiteteter, påpeker PST i dagens trusselvurdering.

Men det har blitt vanskeligere for spionene å få tilgang.

En av tre i Sverige Svenske Säpo anslo i fjor at hver tredje russiske diplomat som jobber på ambassader i Sverige, er spioner. Om denne typen etterretningsoffiserer skriver PST: «Deres hovedoppdrag er å etablere fortrolige og personlige kontakter som kan gi sensitive opplysninger».

PST har ikke villet anslå hvor mange av de ansatte på den russiske ambassaden i Oslo som er etterretningsoffiserer, bare at det er «stor tilstedeværelse».

- Vi vurderer det slik at muligheten til å utøve denne tradisjonelle menneskebaserte innhentingen er blitt noe begrenset sammenliknet med tidligere år, melder imidlertid PST i dag.

- Har blitt vanskeligere Å invitere maktpersoner til private fester og arrangement på den russiske ambassaden er en kjent måte å starte rekrutteringer av nye agenter i Norge på.

PST sa til Dagbladet i allerede i oktober at det blitt vanskeligere for spionene å komme inn til kildene de gjerne vil påvirke. Grunnen er Ukraina-krigen. Alt forandret seg da Russland tok Krim-halvøya og involverte seg i Ukraina. Ikke bare gikk forholdet mellom NATO og Russland i grus, men Russland måtte også endre sine etterretningsmetoder.

Nå kunne de ikke operere så åpent lenger.

Etter det som skjedde i Ukraina har flere fått øynene opp for hva Russland er kapable til å gjøre. Nå møter de flere stengte dører. Det er vanskeligere for dem som åpent representerer Russland å drive etterretningsvirksomhet, sa seksjonssjef Arne Christian Haugstøyl ved forebyggende avdeling i PST til Dagbladet i oktober. 

I fjor var første gang PST trakk fram og identifiserte konkrete land som spionerer på Norge. De sa da at det var Kina og Russland som hadde størst skadepotensial. I år påpeker de at også andre etterretningstjenester prøver å få tilgang på sensitiv informasjon her.

Men øverst på spionlista står Russland.