GRENSA: Den kraftige økningen i asylsøkere som har kommet over grensa ved Storskog i Sør-Varanger i Finnmark, samt til Norge for øvrig, er bakgrunnen for lovendringene. Det kom 50 asylsøkere til grensestasjonen Storskog i Finnmark torsdag.  Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
GRENSA: Den kraftige økningen i asylsøkere som har kommet over grensa ved Storskog i Sør-Varanger i Finnmark, samt til Norge for øvrig, er bakgrunnen for lovendringene. Det kom 50 asylsøkere til grensestasjonen Storskog i Finnmark torsdag. Foto: Øistein Norum Monsen / DagbladetVis mer

- Russland er ikke et «trygt tredjeland» for alle asylsøkere

Amnesty, Noas og ekspert i utlendingsrett kritiske til lovendring.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Stortinget vedtok torsdag en rekke innstramminger i utlendingsloven. De innebærer blant annet at de asylsøkere som kommer over grensa fra Russland vil kunne sendes rett tilbake, uten at asylsøknaden realitetsbehandles.

I lovforarbeidet legger regjeringen til grunn at det vil være mulig, blant annet fordi Russland regnes som et «trygt tredjeland». Flere jurister- og menneskerettighetseksperter mener det ikke er riktig for flere grupper asylsøkere.

- Russland er ikke et «trygt tredjeland» for alle asylsøkere, sier den erfarne advokaten Halvor Frihagen, som er ekspert på utlendingsrett.

EMD-kritikk av tortur og umenneskelig behandling Han påpeker at Russland er dømt 412 ganger for brudd på retten til liv i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) og 1311 ganger for brudd på retten til frihet fra tortur og umenneskelig behandling, de to mest sentrale menneskerettighetene. Disse rettighetene har såkalt ekstraterritoriell virkning.

- Det betyr at norske myndigheter også plikter å forhindre at dette skjer med personer som følge av beslutninger Norge tar. EMK forbyr oss å sende en person til et land hvor det er stor risiko for at disse to bestemmelsene vil bli brutt, sier Frihagen til Dagbladet.
 
Jon Peder Egenæs, generalsekretær i menneskerettsorganisasjonen Amnesty International i Norge, deler Frihagens bekymring.

- Vi er i utgangspunktet skeptiske til å erklære hele land som helt trygge for alle. Og vi er særlig skeptisk til å gjøre det overfor et land som Russland, som nettopp er dømt i EMD for å ha forsøkt å sende syriske flyktninger tilbake til Syria, sier Egenæs til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Erna Solberg kritisk i fjor Han påpeker at statsminister Erna Solberg selv kritiserte Russland for menneskerettighetsbrudd, blant annet for manglende rettsvern for enkelte, da hun var i Sotsji under OL i fjor.

ADVOKAT: Halvor Frihagen, advokat og partner i Advokatfirma Andersen & Bache-Wiig AS, er ekspert på utlendingsrett.
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
ADVOKAT: Halvor Frihagen, advokat og partner i Advokatfirma Andersen & Bache-Wiig AS, er ekspert på utlendingsrett. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer

- Vi kan akseptere en raskere behandling i dagens situasjon. Men vi kan ikke akseptere å sende folk rett tilbake uten at sakene deres behandles, sier Egenæs.

- Vi vet også hvor nært forhold Russland har til myndighetene i Syria. Hvis det kommer noen til Norge over grensa ved Storskog som som det syriske regimet er etter, skal vi da sende dem rett tilbake?

- Ikke noe velfungerende system Advokat Frihagen sier hans oppfatning er at Russland ikke har noe velfungerende asylsystem, og at de gir ikke asyl til personer etter flyktningkonvensjonens regler.

- De gir asyl ut fra russiske politiske vurderinger. Derfor må man konkret i det enkelte tilfellet se på om den enkelte personen har en trygg og varig oppholdstillatelse, som kan fornyes og om den vil fornyes. Risikoen for om personen risikerer forfølgelse i Russland må vurderes, sier Frihagen.
 
Russland er tidligere dømt i EMD fordi de ville godta å utlevere en mann som var anklaget for religiøs ekstremisme til Usbekistan.

- Norge gir asyl til usbekere som anklages for det samme, sier Frihagen til Dagbladet.

VG har skrevet flere saker om nettopp denne problemstillingen.

- Grunnleggende rettigheter Jon Ole Martinsen i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) sier at det er helt OK å sende tilbake asylsøkere som har en gyldig oppholdstillatelse i Russland. Han mener imidlertid situasjonen er en annen for de som ikke har gyldig oppholdstillatelse. Særlig på grunn av EMD-dommen i oktober.
 
- Norge er forpliktet til å ikke sende flyktninger tilbake til et land hvor de risikerer å bli sendt tilbake til forfølgelse. Da kan Norge få et ansvar i henhold til EMK, sier han.
 
- Vi har sett tilfeller av at Russland ikke har endret praksis selv etter dom i EMD. Derfor må vi sikre at de vi sender tilbake faktisk får en mulighet til å søke beskyttelse i Russland, sier Martinsen til Dagbladet.
 
Martinsen påpeker at det gjenstår å se hvordan disse sakene faktisk vil bli håndtert i praksis, i og med at det fortsatt skal gjøres en forvaltningsmessig vurdering av sakene.
 
- Derfor er det viktig at vi ikke forhaster oss og bruker raske løsninger som setter enkeltmenneskers grunnleggende rettigheter på spill.

- Russisk lov går foran EMK Russlands grunnlovsdomstol slo i juli i år fast at den russiske grunnloven gjelder foran avgjørelser fra EMD.

AMNESTY-LEDER: Jon Peder Egenæs. 
Foto: Marte Christensen / NTB scanpix
AMNESTY-LEDER: Jon Peder Egenæs. Foto: Marte Christensen / NTB scanpix Vis mer

Russland er tidligere blitt kritisert for å ikke alltid endre praksis etter at de er blitt dømt i EMD, og de står for en stor andel såkalte repetitive saker for EMD, altså saker som gjelder det samme som forhold de allerede er blitt dømt for. Disse sakene har tappet domstolen for ressurser, og ført til store forsinkelser.

Frihagen sier det faktum at personene det gjelder kan gå til sak i Russland og videre til EMD ikke er et avgjørende argument.

- Det russiske domstolsvesenet er mangelfullt, og en sak må gjennom alle instansene i Russland først. Da trenger man advokat, og det koster mye penger, sier Frihagen.

Frykter retur til Tyrkia og Jordan Georg Schjerven Hansen, prosjektleder i organisasjonen Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (Seif), skrev tidligere denne uka et brev til stortingspolitikerne, hvor han uttrykte frykt for at regjeringens forslag er en snikinnføring av nye lovhjemler «som er første skritt på veien til å kunne returnere flyktninger til leire i de såkalte nærområdene slik som Tyrkia og Jordan».

- Det står ingenting i proposisjonen om hva som regnes som «trygge tredjeland». Det står derimot at: «De foreslåtte lovendringene gjelder uavhengig av hvilket trygt tredjeland en asylsøker ankommer fra». Kobler man dette med debatten om hjelp i nærområdene, er det ikke vanskelig å se for seg at de nye hjemlene i neste omgang kan brukes til å returnere flyktninger til f.eks leire i Tyrkia og Jordan, skriver Hansen i brevet.

Strømmen av asylsøkere over grensa fra Russland kan for øvrig se ut til å ha avtatt noe. Det kom 50 asylsøkere til grensestasjonen Storskog i Finnmark torsdag. Det er under halvparten så mange som dagen før. Onsdag kom det 122 asylsøkere, mens det både mandag og tirsdag kom drøyt 60. Totalt kom det 796 asylsøkere i forrige uke, mot 1113 uka før, skriver NTB.

Justisdepartementet ønsker ikke å kommentere saken.

Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram