Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Forsvarssjefen tror uttrekking fra Irak kan øke Putins handlingsrom

- Russland har styrket sin posisjon

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hansen mener Russland vil styrke sin innflytelse i Midtøsten dersom USA og andre NATO-land trekker seg helt ut av Irak. Mandag kveld kom motstridende nyheter om uttrekning.

IRAK: Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen vil ikke peke i den ene eller andre retning på spørsmål om hvilken utvikling vi kan se i Irak etter at parlamentet vedtok å utvise alle utenlandske styrker. Han tegner likevel et faretruende bilde der ISIL kan få større fotfeste i regionen. Video: Emilie Rydning Vis mer

SISTE: Etter at intervjuet med Haakon Bruun-Hanssen ble gjort mandag, ble det kjent at den USA-ledede koalisjonen velger å trekke seg ut av Irak. Det framkommer av et brev sendt til de irakiske myndighetene, ifølge nyhetsbyrået Reuters. Samtidig avviser forsvarsminister Mark Esper at en uttrekning er nært forestående.

- Det er uten tvil en ekstremt spent situasjon. Det er spent mellom Iran og USA, men det er også en spent situasjon i Irak, hvor disse hendelsene har funnet sted, sier Bruun-Hansen til Dagbladet.

- Hvordan dette vil utvikle seg, tør jeg ikke å spå. Det er mange aktører og interesser involvert, fortsetter han.

Forsvarssjefen har nettopp hørt forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) holde sitt årlige nyttårsforedrag i Oslo Militære Samfund. Der slo statsråden fast at det norske militære bidraget kan bli endret.

- VI er i Irak på invitasjon fra den irakiske regjering. Skulle regjeringen følge parlamentet og si at den ikke ønsker vårt nærvær, så har vi ikke noe annet valg enn å reise hjem, konstaterer Bruun-Hansen.

Russland styrket

På spørsmål om hvilke konsekvenser det kan få om USA og andre NATO-allierte trekker sine styrker ut av Irak nå, svarer forsvarssjefen som følger:

- Det er to ting som umiddelbart slår meg: Sjiamilitsens dominans i området vil kunne øke. Det andre er at uten vårt nærvær og vilje til å bekjempe IS, så blir det enklere for dem igjen å få fotfeste i Irak og utvikle organisasjonen sin igjen.

Dersom den Iran-støttede sjiamilitsen styrker sin stilling i Irak, vil dette indirekte også kunne være til gagn for Russland, mener Bruun-Hansen:

- Det vi har sett de senere årene og særlig det siste året, er at Russland har styrket sin posisjon i hele Midtøsten og på mange måter blitt en premissgiver for utviklingen i deler av området.

- Dersom de vestlige statene og det militære nærværet vårt blir redusert, så øker det spillerommet og handlingsrommet for Russland, sier han.

- Så er det et spørsmål om de vil velge å utnytte det. Jeg vil tro det, slik de for eksempel har gjort i Syria, fortsetter Bruun-Hansen.

Ikke bekymret

Drapet på den iranske generalen Qasem Soleimani har antent det allerede brennbare forholdet mellom USA og Iran, og kan indirekte også berøre de rundt 70 norske soldatene som oppholder seg i Irak.

På spørsmål om hva han vil si til dem som nå har sine nære og kjære i Irak på oppdrag for Norge, svarer Bruun-Hansen som følger:

- Jeg er ikke spesielt bekymret i det korte perspektivet. Vi er vant til å håndtere risiko. Risikoen har vært høy hele tiden i Irak og er det fortsatt. Vi har tatt nødvendige forholdsregler, både i camp og med måten vi opererer på, så vi er godt skodd til å ta vare på soldatene våre.

Nasjonalforsamlingen i Irak har bedt regjeringen i landet om å kaste ut den USA-ledede militærkoalisjonen mot IS. NATO-sjef Jens Stoltenberg kalte mandag inn til hastemøte om saken.

- I den nåværende fasen er sikkerheten til vårt personell første prioritet. Vi vil konsultere tett med irakiske myndigheter, allierte og koalisjonspartnere, sa forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i mandagens tale i Oslo Militære Samfund.

Der kom han inn på hvor omskiftelig verden er, ved inngangen til et nytt tiår.

- I Norge er det lenge siden vi selv har følt en slik usikkerhet direkte på kroppen, sa Bakke-Jensen.

- Våpenkappløp

Forsvarsministeren mener den sikkerhetspolitiske virkeligheten er forverret.

- Utviklingen har gått i feil retning, hurtigere enn forventet. Disse endringene er alvorlige, sa Bakke-Jensen i nyttårsforedraget sitt.

Han sier militærmakt, etterretning og økonomisk makt brukes åpent «for å presse og underminere andre stater».

Som eksempel viste han til Russlands bruk av militærmakt i Georgia og Ukraina, men han nevnte også øving med angrepsprofiler mot norske mål og forstyrrelser av GPS-signaler i Finnmark.

- Vi er vitne til en tiltagende rivalisering mellom stormaktene om modernisering og avansert teknologi – både sivil og militær, sa forsvarsministeren før han fulgte opp:

- Dette skjer nå i et omfang som kan karakteriseres som et våpenkappløp.

- Vi ser at den verdensorden som ble etablert etter den annen verdenskrig utfordres på stadig flere fronter. Da kan småstater som Norge risikere å miste innflytelse og sikkerhet fordi stormaktene tar seg mer til rette, fortsatte han.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media