- Russland mener alvor

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

9. mai, på den russiske seiersdagen for andre verdenskrig, vil en militærparade vi ikke har sett maken til på over femten år sno seg over den røde plass.

Og fremst på podiet, som under den kalde krigen var selve ærestribunen for toppene i politbyrået, finner vi Putin og Medvedev. Nå skal ikke sammenligningen trekkes for langt. Russland av i dag er noe ganske annet en jernteppes Sovjetunionen.

Heldigvis.

Likevel har det ikke blitt enklere å spå hvor bjørnen hopper. I Forsvarsdepartementets Stortingsproposisjon nr. 45 (2001) heter det at «Russland er inne i en samlet sett positiv utvikling, og landet utgjør i dag ingen militær trussel mot Norge.»

Seks år senere skriver samme departement at «Russlands gjeninntreden som selvbevisst stormakt med avgjørende vekt på sine egne nasjonale interesser kombinert med en holdning til Vesten preget av større skepsis enn på flere år, bidrar til en endring i det geopolitiske mønster.»

Det er selvfølgelig ingen gitt å spå om fremtiden. Men slike svingninger i vår geopolitiske virkelighetsoppfatning gjør planlegging av morgendagens militære kapasiteter svært vanskelig. Antar vi at fremtidens oppgaver i stor grad vil dreie seg om bekjempelsen av internasjonal terrorisme, velger vi èn retning for Forsvaret. Tror vi suverenitetshevdelse og territoriell kontroll utgjør den største utfordringen, går vi en annen vei.

I siste innstans er dette et politisk spørsmål, og det er interessant å se at ikke alle våre naboer har valgt terrorkonfigurasjonen for de grønnkledde.

Finlands væpnende styrker er til forveksling lik et invasjonsforsvar. Til sammenligning er den norske Hæren, for å si det litt flåset, knapt i stand til å forsvare et par bydeler i Oslo. Hvorfor er den finske virkelighetsoppfatningen så ulik vår egen?

PARADE: Russiske miltærtanks øver seg til paraden i Moskva den 9. mai i år. Foto: AP
PARADE: Russiske miltærtanks øver seg til paraden i Moskva den 9. mai i år. Foto: AP Vis mer

9. mai paraderer altså Russlands militære for ny president så vel som påtroppende statsminister. Paraden er selvfølgelig også en symbolsk handling. Fremvisningen av militær styrke gir russerne noe å være stolt av, samtidig som Russland sender et signal til omverden om at de ikke er noen fallert stormakt. Snarere tvert i mot.

Den planlagte byggingen av seks nye hangarskip, utviklingen av nye ubåter (Borey-klassen), jagerbombere (Sukhoi 34) og et femte generasjons jagerfly (Sukhoi PAK FA) signaliserer at naboen i nord mener alvor.

I 2001 var det nok ingen som hadde gjettet at franske jagerfly syv år senere skulle patruljere islandsk luftrom for å avskjære russiske bombere. Også her på berget har nordområdene for alvor kommet på den politiske dagsordenen. Spørsmålet blir til slutt om våre folkevalgte lar penger følge retorikken.

Dialog og handel er våre viktigste verktøy når det gjelder å bygge relasjoner til Russland, men vi bør ikke la riset bak speilet visne. Et Forsvar som er den territorielle oppgaven voksen er et realpolitisk signal russerne forstår.

Hvis ikke bør vi kanskje gjøre som Island og outsource de militære. Kan hende Petter Stordalen er interessert i ta på seg oppgaven?