Russland pumper jern

Hva vil Russland i testosterondiplomatiets tid, spør Morten Strand.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NYLIG GJENNOMFØRTE Russland en militærøvelse i Arktis. Ifølge den russiske generalstaben ble øvelsen gjennomført for at landet skulle være forberedt på en konflikt om ressursene i nord. «Kriger blir vunnet eller tapt alt før de starter», sa general Vladimir Tsjamanov selvbevisst og tilsynelatende megetsigende. Russland har den siste tida gjenopptatt sine flytokter med sine interkontinentale bombefly, som er lagd for å frakte kjernefysiske våpen. Marinen har øvelser i både Atlanterhavet og i Middelhavet, og i februar sank ubåten Jurij Dolgorukij ned i havet for første gang. Det er den første i en ny generasjon strategiske ubåter, som kan holde seg under vann i hundre dager i strekk, og er utstyrt med 16 interkontinentale raketter. Bevilgningene til forsvaret er i sterk vekst. Russland skal bygge 50 nye interkontinentale bombefly innen 2015. Og en ny generasjon stridsvogner, T-95, begynner å rulle ut av produksjonsbåndene neste år, sies det fra Kreml.

DE NYE MILITÆRE muskler har tung verbal støtte. «Folk liker ikke de svake. De hører ikke på dem, og de fornærmer dem. Men hvis vi får paritet igjen, så vil de (Vesten) ha en annen tone overfor oss», sier tidligere forsvarsminister Sergej Ivanov, hauken med KGB-bakgrunn mange trodde skulle etterfølge Vladimir Putin som president. Det er den russiske ledelsens selvbilde som her snakker. Erfaringene fra Jeltsins tid er dyrekjøpte. Da var staten svak, og landet ble herset med av Vesten. Nå bygger man muskler, både økonomiske og militære, for å kunne diktere betingelsene i konflikter med Vesten. Det dreier seg om rakettskjold og om Natos utvidelse til Ukraina og Georgia. Men mens retorikken er potent, og opprustningen tilsynelatende reell, er Russlands forsvarsutgifter fortsatt bare 1/25 av USAs.

SPØRSMÅLENE SOM melder seg er disse: Er overflygingene, ubåtene, stridsvognene og den politiske retorikken en del av et politisk spill på hjemmebane, for å forsterke en allerede sterk russisk patriotisme? Er Russland i ferd med å vende tilbake til den kalde krigen, da alt ble ofret for å oppnå strategisk paritet med USA? Føler Russland igjen at Vesten er en virkelig trussel? Eller, er det mest tomme ord? Er det som gutta på treningsstudioet som stapper i seg dop, får struttende muskler, men inni er det nesten ingen ting?

DET ER TROLIG litt av alt. Å bygge patriotisme har vært sentralt for Vladimir Putin. Å oppnå strategisk paritet er en drøm for særlig haukene rundt ekspresidenten, men helt urealistisk. Å frykte Vesten er irrasjonelt, men ikke utelukket. Inntrykket av at Russland gjenfødes som en militær supermakt kan imidlertid vise seg å være en bløff. Det mener i hvert fall Stanislav Belkovskij, som leder Moskvas institutt fra nasjonal strategi.

Hans institutt har nylig utgitt et dokument med tittelen «Krisen og forfallet i den russiske hæren». Han sier til Der Spiegel at inntrykket av at Russland er i ferd med å bygge seg opp til sovjetisk slagkraft ikke har noe med virkeligheten å gjøre. «Det er en del av propagandaen som Kreml forsøker å trekke over øynene på folk», sier han.

BELKOVSKIJ beskriver stridsvogna T-95 som en fiksjon. Han sier at i løpet av de siste sju åra har det rullet 90 utdaterte tanks fra landets eneste gjenværende tankfabrikk, i Ural. Det nye jagerflyet Su-35, som ble lansert som en stor nyhet i fjor, beskriver han som en nær fetter av Su-34, og ikke som en ny generasjon. Han sier at jagerflyteknologien og designen ligger «ikke mindre enn 20 år bak USA». Bare halvparten av flyvåpenets fly er i stand til å fly. Og det topphemmelige våpenet SS-X-29, som ifølge russerne er usynlige og ikke kan oppdages av eventuelle rakettskjold, har ifølge Belkovskij gjort det veldig dårlig når det er blitt testet.

HVIS BARE litt av dette er sant, har det russiske selvbildet som er malt i Putins og Medvedevs tid bidratt til å undergrave Russlands strategiske posisjon. I Washington brukes Kremls modernisering av det russiske forsvaret som begrunnelse for president Bush sitt ønske om rekordmye – 696 milliarder dollar – i neste års forsvarsbudsjett. Det mange mener er et oppblåst russisk selvbilde, fører altså til konkrete amerikanske mottrekk, USA bruker mer penger på forsvar enn noensinne. Imens har USA sagt opp ABM-avtalen, som begrenser antall forsvarsvåpen. Og neste år går START-1 avtalen, som har begrenset antallet strategiske våpen, ut. Med dette fjernes også retten til å inspisere hverandres arsenaler. Og tilliten som ble bygget opp etter Sovjetunionens kollaps begrenses.