Nato-søknad

- Russland satt i sjakk

Sverige frykter russisk press i forbindelse med mulig Nato-søknad. Norsk forsvarsekspert mener Russland har lite å true med. 

LITE Å TRUE MED: Russlands Vladmir Putin liker dårlig at Sverige og Finland kan komme til å søke Nato-medlemskap. Det er likevel lite han kan gjøre med det, mener norsk ekspert. Foto: NATALIA KOLESNIKOVA / AFP / NTB
LITE Å TRUE MED: Russlands Vladmir Putin liker dårlig at Sverige og Finland kan komme til å søke Nato-medlemskap. Det er likevel lite han kan gjøre med det, mener norsk ekspert. Foto: NATALIA KOLESNIKOVA / AFP / NTB Vis mer
Publisert

- Jeg har ikke tenkt å stikke under stol at Sverige under søknadsprosessen kommer til å være i en utsatt posisjon, sa statsminister Magdalena Andersson søndag kveld.

Anderssons parti, Socialdemokraterna, gikk søndag inn for at Sverige skal søke medlemskap i Nato. En prosess som kan øke presset mot Sverige, i hvert fall i teorien.

- Man tenker at de er mer utsatt i perioden fra de har søkt til de faktisk blir medlemmer, fordi de teknisk sett er uten beskyttelse fra alliansen, sier seniorforsker Karsten Friis ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt til Dagbladet.

- Har ikke mye å true med

President Vladimir Putin skal ifølge en offisiell uttalelse fra Kreml lørdag, ha sagt til sin finske kollega at det ikke er noen militær trussel mot Finland, og at det vil være en tabbe om Finland går inn i Nato.

Seniorforsker Friis er imidlertid ikke utpreget bekymret på vegne av verken Sverige eller Finland, som også ligger an til å levere en søknad innen kort tid.

- For det første har ikke Russland så mye de kan true med – og enhver ting de truer med vil virke mot sin hensikt. Det vil bare øke svenskenes og finnenes motivasjon for å gå inn i Nato. De har dessuten fått sikkerhetsforsikringer fra USA og Storbritannia for denne perioden, sier Friis.

Nato kan komme til å øke tilstedeværelsen i Østersjø-regionen under søknadsprosessen, mener han.

- Men jeg tror ikke det er så mye Russland kan gjøre. Først og fremst fordi nesten alle styrkene deres er i Ukraina. En trussel ville hatt motsatt effekt, men det har jo ikke vært en stopper hittil. Den rasjonaliteten har ikke Putin utvist så langt.

- Russland er satt i sjakk

På direkte spørsmål om hvordan Sverige er mer utsatt i søknadsprosessen, svarte den svenske statsministeren søndag at «det er opp til Putin». Samtidig pekte hun på at det mest sannsynlige ville være et hybrid- eller cyberangrep.

Seniorforsker Friis mener derimot at faren for påvirkningsoperasjoner, eller hybrid- og cyberangrep, heller ikke er noe å miste nattesøvnen over.

- Russland har ikke verktøy som er sterke nok til å få det vi kaller strategisk effekt. Det kan være plagsomt, men de vil ikke kunne påvirke søknadsprosessen, eller sette Sverige eller Finland i fare. Og gjør de det, vil det som sagt bare virke mot sin hensikt.

Friis legger til:

- Russland er satt i sjakk av en situasjon de har skapt selv. Men det er viktig å si at dette ikke utgjør en objektiv trussel mot Russland. Det kommer ingen Nato-styrker inn i Sverige og Finland, og verken Sverige eller Finland har noen planer om å angripe Russland. Det burde ikke være noen grunn til bekymring for noen, selv om offisiell russisk retorikk sier noe annet.

SVERIGE: Statsministeren møter pressen 15. mai - sier ja til NATO-meldemskap. Vis mer

Historisk milepæl

Under pressekonferansen søndag omtalte Sveriges statsminister Nato-søknaden som et brudd med en 200 år gammel sikkerhetspolitisk posisjon.

- Det er tydelig at den militære alliansefriheten har tjent oss godt. Men den vil ikke tjene oss like godt i framtida, sa Andersson i det som er en historisk tale.

- Det er absolutt en milepæl. Og det har skjedd fort. Det var nok dette som skulle til, sier Friis.

Skiftet er sterkt forankret i den svenske befolkningen, mener han.

- Det er befolkningen som har endret holdning veldig fort, ikke bare partiene i Riksdagen. Slik sett er det langt mer historisk for Sverige enn for Finland. Finland har gjennom historien vært i krig, og hatt ulike, mer eller mindre frivillige allianser. For dem er dette en realpolitisk orientering ut ifra bildet, slik det alltid for vært.

For svenskene er avgjørelsen «langt mer symbolsk», mener han.

- Det satt litt lenger inne for svenskene. Men ikke langt.

Kan ruste opp langs grensa

Den norske forskeren tror at Russland på sikt kan komme til å bygge opp sine militære styrker på russisk side av grensa mot Finland.

- Hvis du er forsvarsplanlegger i Moskva, og ser at du har fått en ny flanke, må du forsterke den. Men det er ikke politisk. Det er ren militær logikk, og helt naturlig fra et militærfaglig ståsted.

Dette trenger ikke til å føre til økte spenninger i områdene, framholder han.

- Det er ikke slik at militære styrker per definisjon utgjør en spenning. Det handler om hvordan de brukes. Først hvis de brukes offensivt eller provoserende, eller hvis man ikke melder fra når man har øvelser og så videre, kan det øke spenningen.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer