Russland ut av INF: – Vil føre en tøff linje

Forholdet mellom USA og Russland vil være anspent i flere år framover, mener ekspert.

AVTALEBRUDD: - Vi driver forskning og testing på nye våpen, sier Russlands president Vladimir Putin. Foto: Mikhail Klimentyev / AP
AVTALEBRUDD: - Vi driver forskning og testing på nye våpen, sier Russlands president Vladimir Putin. Foto: Mikhail Klimentyev / APVis mer


USAs utenriksminister Mike Pompeo annonserte fredag ettermiddag norsk tid at landet har trukket seg fra INF-avtalen.

Avtalen er en såkalt nedrustningsavtale, som forbyr USA og Russland å skaffe seg mellomdistanseraketter med atomvåpen.

Nå har Russlands president Vladimir Putin svart med det samme, og ifølge Russia Today vil landet starte å utvikle raketter som tidligere var forbudt i henhold til avtalen.
(Saken fortsetter under grafikken)

- Vårt svar vil speile USAs. Våre amerikanske partnere sier at de utsetter sitt medlemskap, og vi gjør det samme. De sier at de driver forskning og testing på nye våpen, og vi skal gjøre det samme, sa Putin under et møte i Moskva lørdag.

- Reduserer atom-terskelen

INF-avtalen, som forbyr produksjon og utplassering av kjernevåpen med rekkevidde mellom 500 og 5000 kilometer på europeisk jord, var et gjennombrudd da den ble inngått i 1987.

- Avtalen er viktig fordi den ikke bare reduserer atomvåpen, men avskaffer en hel klasse med atomvåpen – alle mellomdistanseraketter. De er vanskelige å oppdage, reduserer varslingstida og dermed terskelen for bruk av atomvåpen i en framtidig konflikt, forklarte NATO-sjef Jens Stoltenberg under Dagsrevyen fredag kveld.

Seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt, Jakub Maciej Godzimirski, mener avtalebruddet har å gjøre med makt-markering.

- Putin ønsker trolig å understreke at Russland ikke føler seg bundet av avtalens begrensninger. De vil vise en vilje til å kunne stå imot det amerikanske presset, sier han.

- Splid i NATO

Godzimirski forteller imidlertid at USA og Russland har mer enn nok atomvåpen fra før, og det antakelig ikke er flere stridshoder de vil skaffe seg nå som en nedrustningsavtale ikke finnes.

SENIORFORSKER: Jakub Maciej Godzimirski har arbeidet med russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk ved Norsk utenrikspolitisk institutt i over 20 år. Foto: Nupi
SENIORFORSKER: Jakub Maciej Godzimirski har arbeidet med russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk ved Norsk utenrikspolitisk institutt i over 20 år. Foto: Nupi Vis mer

- Dette vil heller kunne føre til et teknologisk våpenkappløp, samt utvikling av nye systemer for bruk av atomvåpen på det europeiske kontinentet. Det er det som er farligst, sier han.

Mye foregår også bak kulissene, ifølge seniorforskeren.

- USA og Russland jobber med nye, mer avanserte våpensystemer som vil kunne endre den strategiske balansen. Allerede tidlig i 2018 annonserte Putin at Russland hadde utviklet nye våpensystemer som skulle gjøre Russland bedre forberedt til en ny konfrontasjon med Vesten.

Samtidig har Putin lovet at rakettene deres ikke vil bli utplassert på europeisk jord – så sant ikke USA utplasserer nye raketter.

- Hvordan vil Russland reagere dersom USA velger å utplassere?

- Det er vanskelig å forutsi. Vi må regne med at Russland kommer til å nøre opp under dette å prøve og skape splid i NATO og EU, og i forholdet mellom USA og Europa. Jeg tror man i første omgang vil se en tøff linje fra både russisk og amerikansk side.

Vil ha ny avtale

Russland må ta skylden for INF-avtalens kollaps, mener statsminister Erna Solberg (H). Hun forteller også at målet nå må være å få på plass en ny avtale.

- Det er grunn til å frykte at det blir utplassering av mer våpen, og at det i hvert fall ikke finnes noen formelle barrierer. Nå vil kanskje de økonomiske barrierene være størst, særlig når det gjelder hva russerne har råd til å satse på, sier Solberg til NTB.

- Derfor er det så viktig at vi faktisk kommer i en situasjon hvor vi kan gjøre noe med dette gjennom å sette oss ned og forhandle på nytt. Vi bør ha som mål å få en ny avtale, legger hun til.

Godzimirski mener også at en ny avtale for landene kan være aktuelt.

- En slik avtale vil blant annet være av Europas interesse, men man må regne med at det trengs sterke krefter for få partene til å begynne forhandlinger. Dette er ikke lett, og det vil ta tid. Det vil også avhenge av mange forskjellige faktorer, som for eksempel utfallet av det neste presidentvalget i USA, sier han.

Solberg tror ikke INF-skrotingen vil påvirke forholdet mellom Norge og Russland med det første.

- Men som Russlands nabo er Norge i en mer utsatt posisjon enn mange andre land, ikke minst fordi Russland har noen av sine viktigste strategiske baser lokalisert kun 10 mil fra grensen med Norge. Det blir viktig å følge med på denne utviklingen, legger Godzimirski til.