GA STØTTE: Statsdumaen i Russland ga støtte til lovforslage om merking av aktivister i organisasjoner som mottar penger fra utlandet. Foto: AP Photo/Misha Japaridze/NTBScanpix
GA STØTTE: Statsdumaen i Russland ga støtte til lovforslage om merking av aktivister i organisasjoner som mottar penger fra utlandet. Foto: AP Photo/Misha Japaridze/NTBScanpixVis mer

Russland vil at aktivister skal merkes med «utenlandsk agent»

Statsdumaen i Russland ga sin støtte til lovforslaget.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det omstridte lovforslaget kom velberget gjennom den første av i alt tre behandlinger i Statsdumaen, underhuset i Russlands nasjonalforsamling. I alt 323 folkevalgte stemte for forslaget. Fire stemte mot, og én avsto.

Den nye loven innebærer at alle medarbeidere i russiske ikke-statlige organisasjoner som mottar penger fra utlandet, og som i styresmaktenes øyne er involvert i politiske aktiviteter, må bære kort merket «utenlandsk agent».

Det offisielle formålet er å forhindre at andre stater blander seg inn i russisk politikk. Kritiske røster mener på sin side at loven er et ledd i de russiske styresmaktenes undertrykkelse av opposisjonen i landet.

Minner om Stalin Enkelte mener også at loven minner om Stalins dager da omtrent en hvilken som helt kontakt med utlendinger kunne bli stemplet som spionasje.

Dersom loven vedtas, kan den få alvorlige konsekvenser for organisasjonene i Russland og forverre allerede vanskelige arbeidsforhold, sier Gunnar Ekeløve-Slydal i Den norske Helsingforskomité i en uttalelse.

Nekter Organisasjoner som Transparency International og Helsingforskomiteens partner Golos er ventet å være blant dem som kan bli kategorisert som «agenter».

Organisasjonen viser til menneskerettsforkjemperen Ljudmila Aleksejeva, som nekter å registrere sin organisasjon som agenter.

- Vi er ikke agenter. Vi forsvarer russiske borgere når rettighetene deres krenkes, og vi handler ikke på vegne av en annen stats vilje, sier hun ifølge Helsingforskomiteen.

Åpenhet Lovens forkjempere understreker at formålet ikke er å hindre organisasjonenes arbeid.

- Målet er åpenhet mot samfunnet, mot borgerne, sier en av initiativtakerne, folkevalgte Irina Jarovaja.

En av de få motstanderne i Statsdumaen, Ilja Ponomarjov fra Et rettferdig Russland, holdt fredag en appell mot loven.

- I dag gjør dere splittelsen i samfunnet dypere, sa han til Statsdumaen.

(NTB)