ATOMKIRKEGÅRD: Dette bildet viser en isbryter utenfor Sabette ved Karahavet i 2016.Foto KIRILL KUDRYAVTSEV/AFP/NTB Scanpix
ATOMKIRKEGÅRD: Dette bildet viser en isbryter utenfor Sabette ved Karahavet i 2016.Foto KIRILL KUDRYAVTSEV/AFP/NTB ScanpixVis mer

Radioaktivt avfall

Russland vil fiske i arktisk atom-dumpeplass

Tusenvis av beholdere med radioaktivt avfall ble dumpet i Karahavet i Sovjetperioden. Nå mener Russlands føderale fiskeribyrå det er en god idé å begynne å fiske der.

KIRKENES: (Barents Observer): - Vi kommer snart til å presentere et program for utvikling av det lovende fisket i Karahavet, uttalte Sergej Golovanov på den femte internasjonale konferansen om fiskeri i Arktis som ble holdt i Murmansk denne uka. Han er sitert av nyhetsbyrået TASS.

Russland vil fiske i arktisk atom-dumpeplass

Golovanov er leder for vitenskaps- og utdanningsavdelingen i det føderale fiskeribyrået, og har bakgrunn fra havforskningsinstituttet PINRO i Murmansk.

Golovanov mener fordelene med Karahavet i forhold til fiske er at det i sin helhet ligger på russisk kontinentalsokkel og ikke grenser til andre lands territorialfarvann.

- Dermed kan Russland ha sine egne regler der, sa han ifølge nyhetsbyrået TASS.

Saken er opprinnelig publisert på The Barents Observer, og oversatt til norsk av Dagbladet.

Kveite, polartorsk og krabbe

Karahavet har tradisjonelt ikke blitt betraktet som særlig lukrativt for fiske. Det ligger langt borte fra både havner og andre bebodde områder, og er kaldt og dekket av is gjennom det meste av vinteren. Dette er nå i ferd med å endre seg. På grunn av klimaendringene er større og større deler av Karahavet isfrie gjennom lengre perioder av vinteren.

Sergej Golovanov mener Karahavet kan være et lovende sted for fiske etter sjeldne arter. I tillegg finnes både kveite og store forekomster av polartorsk, lodde, flyndre, havabbor og snøkrabbe.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi forventer en sterk vekst i krabbebestanden slik vi har sett i Barentshavet, sa Golovanov.

På konferansen i Murmansk ble det ikke nevnt at Karahavet i Sovjetperioden var den viktigste dumpeplassen for radioaktivt avfall. Ingen andre av verdens havområder har like mye radioaktivt avfall som det arktiske Karahavet

ATOMKIRKEGÅRD: I august 2013 seilte det russiske forskningsskipet «Ivan Petrov» til ulike områder i Karahavet for å måle mulige radioaktive lekkasjer fra det dumpede atomavfallet. Foto: Thomas Nilsen
ATOMKIRKEGÅRD: I august 2013 seilte det russiske forskningsskipet «Ivan Petrov» til ulike områder i Karahavet for å måle mulige radioaktive lekkasjer fra det dumpede atomavfallet. Foto: Thomas Nilsen Vis mer

Her, der og overalt

Hele 17 skip og lektere fulle av radioaktivt avfall har blitt dumpet her. Det samme har 17000 beholdere med radioaktivt avfall. Enda verre er at 16 reaktorer har blitt dumpet langs østkysten av Novaja Semlja. Seks av dem hadde fortsatt brukt uranbrensel om bord da de ble dumpet.

Avfallet var fra den sovjetiske atomubåtflåten som opererte fra baser langs kysten av Kolahalvøya ved Barentshavet og fra ubåtverftene i Severodvinsk ved Arkhangelsk. Dumpingen begynte i 1960, kort etter at den første sovjetiske atomdrevne isbryteren og de første atomubåtene hadde begynt å seile i Arktis.

Karahavet fungerte som Sovjetunionens søppelfylling for atomavfall helt fram til 1990. Alt sammen ble holdt hemmelig. Den første offisielle rapporten om dumpingen ble publisert av Aleksej Jablokov, miljørådgiver for president Boris Jeltsin, i 1993.

Etter Sovjetunionens sammenbrudd sluttet både den militære Nordflåten og de sivile isbryterne å dumpe avfall i havet.

En hel atomubåt dumpet i 1982

I 1982 ble en hel atomdrevet ubåt, K-27, dumpet i det grunne havet i Stepovogobukta.

Ubåten hadde lagt i opplag i mer enn femten år, etter en kraftig lekkasje fra en av de to reaktorene som det også tidligere hadde vært problemer med. Reaktoren hadde lekket ut radioaktive gasser, mens uadekvat nedkjøling forårsaket alvorlige feil i brenselselementene.

Sovjetiske reaktoringeniører og vitenskapsfolk mente det å dumpe hele ubåten i havet var en sikker måte å unngå lekkasjer til havmiljøet.

De to reaktorene om bord kjøles ned av flytende metall, og inneholder brukt atombrennstoff – 800 kilo uran, for å være nøyaktig.

Både russiske og norske stråleeksperter har flere ganger advart at om ubåten før eller seinere vil forårsake lekkasjer av radioaktivitet ut i Karahavet om den ikke blir hevet. Det verst tenkelige scenarioet man har pekt å er muligheten for en ukontrollert kjedereaksjon i reaktoren, som kan settes i gang om det begynner å lekke inn sjøvann gjennom det beskyttende dekselet som i dag isolerer kammeret med de to reaktorene.

En norsk-russisk ekspedisjon til dumpeplassen for K-27 i 2013 konkluderte med at det er mulig å heve ubåten opp fra havbunnen. Til tross for at den ble dumpet for 30 år siden, er skroget fortsatt intakt. Ekspedisjonen besøkte også flere andre steder i Karahavet.

Prøvefelt for atomvåpen

I tillegg til det radioaktive avfallet som har blitt dumpet i Karahavet, ligger havet like ved Sovjetunionens største prøvefelt for atomvåpen. 79 atom- og hydrogenbomber ble detonert i atmosfæren over Novaja Semlja mellom 1955 og 1962. Ytterligere 35 stridshoder ble testet i underjordiske tunneler mellom 1963 og 1990. Det meste av Novaja Semlja er i dag et avsperret militært område.

Les mer på Barents Observer.