Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Russlands åpne sår

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Lørdag ble det arrangert demonstrasjoner mot Vladimir Putins politikk over hele Russland. Politiet regner med at omkring en kvart million mennesker deltok i protestmarsjene, som fant sted fra Kaliningrad til Vladivostok. I Moskva ble det også arrangert en motdemonstrasjon til støtte for presidenten, men radiostasjonen Ekho Moskvy hevder at deltakerne enten var kommandert ut eller fikk penger for å delta.

Russere har siden nyttår protestert mot at en rekke velferdsgoder, som tidligere ble gitt som privilegier til enkelte grupper, nå er erstattet av pengeutbetalinger. Det var pensjonistene som startet, etter hvert har de fått følge av studenter - og nå er representanter for hele den politiske opposisjonen å finne blant marsjdeltakerne, fra liberale til kommunister.

Krigen i Tsjetsjenia er ikke direkte er tema i demonstrasjonene. Så vel protestene som det man protesterer mot, er imidlertid direkte eller indirekte knyttet til dette åpne såret i det russiske samfunnet. Ksenia Judajeva ved Carnegie-instituttet i Moskva hevder at velferdsgodene innskrenkes for å få flere penger til militærvesenet. Blant studentenes krav er reform av militæret og avskaffelse av tvungen verneplikt. Og når politiske partier velger å delta i demonstrasjoner, er det fordi andre kanaler for protest og informasjon blir stadig mer lukket. Som andre kriger har krigen i Tsjetsjenia ført til begrensninger i ytringsfriheten.

Nylig rettet den tsjetsjenske opprørslederen Aslan Maskhadov en appell til USA, FN og EU om å bidra til å få slutt på krigen. Svaret fra de russiske myndighetene var å gi avisa Kommersant en advarsel - det var der Maskhadov kom med sin oppfordring. Men det er bare et par måneder siden Vladimir Putin selv under et besøk i Tyskland sa at Russland med åpne armer tok imot tilbud fra EU og Tyskland om hjelp for å løse Tsjetsjenia-problemet.

Russland må selv finne sin vei mot et moderne, åpent samfunn. Men Vesten kan stå bi i prosessen ved å hjelpe landet med å få det åpne, verkende såret som krigen representerer, til å gro. Vi håper derfor at Vestens ledere vil minne Putin på hans ord, og aktivt utarbeide planer for fred i Tsjetsjenia.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media