Russlands krigsmareritt

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • En bølge av selvmordsangrep mot russiske styrker i Tsjetsjenia bringer den ni måneder lange krigføringen inn i en ny og dramatisk, men ikke helt overraskende fase. I fem koordinerte selvmordsaksjoner er 61 russiske soldater drept og 153 skadd. Ifølge offisielle tall er 2369 soldater drept og 6946 skadd siden august i fjor.
  • Slike nyheter er svært farlige for Russlands president Vladimir Putin, som tuftet valgseieren i mars og mye av sin legitimitet på den blodige krigen i utbryterrepublikken. Siden november i fjor har den folkelige støtten til krigen sunket fra over 70 prosent til så vidt over 50 prosent. Denne tendensen vil forsterkes for hver kiste som kommer tilbake til Moskva.
  • Det kan ikke komme som et sjokk på de russiske lederne at kampviljen blant de tsjetsjenske geriljastyrkene er av en slik karakter at de sender sine egne i døden i lastebiler fylt med dynamitt. Desto mer overraskende er det at Russland så ensidig har valgt en militær strategi for å få kontroll over Tsjetsjenia. Store deler av republikken er blitt liggende i ruiner etter den forrige krigen fra 1994 til 1996, som endte med et ydmykende tilbaketog for daværende president Boris Jeltsin.
  • Det eneste punktet Russland har en viss internasjonal støtte for i sitt folkerettsstridige felttog, er at Tsjetsjenia er en del av russisk territorium. Likevel har de russiske styrkene oppført seg som den mest brutale okkupanthær. I kampen for kontroll er store deler av sivilbefolkningen drevet på flukt, blitt utsatt for opprørende overgrep eller fratatt muligheten til å bygge opp igjen sin tilværelse før vinteren kommer.
  • Den uavhengige russiske journalisten Andrej Babitskij ser selvmordsaksjonene som et tegn på at ekstreme krefter på begge sider av konflikten nå har tatt overhånd. Viljen til dialog er totalt fraværende. Ingen kan forsvare terroraksjoner. Men president Putin har langt på vei seg selv å takke for at Tsjetsjenia er blitt et sikkerhetsmareritt som kan få store politiske omkostninger når krigstrettheten for alvor melder seg.