Russlands stemme

Framtida har talt. Den valgte fortida.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ST. PETERSBURG (Dagbladet): Under normale omsterndigheter skal man selvsagt ikke legge for mye i TV-arrangerte, nasjonale avstemninger. Men når det er registrert 50 millioner stemmer i en befolkning på 140 millioner mennesker, og folk har stemt både over SMS, internett og telefon, da er kanskje avstemningen verdt litt likevel?

Resultatet av avstemningen, som ble avsluttet sist søndag, viser en hang til en fjern fortid som er påfallende. Tidenes russer ble nemlig prins Aleksandr Nevskij. Han er ikke rikssamleren, men han er det som i Norge ville vært sagatidens krigerhelt, altså en Olav Tryggvason. Aleksandr Nevskij reddet Novgorod og Russland fra en invasjon av svenske og tyske styrker på 1300-tallet, og er en helteskikkelse i Russland.

Det samme er Josef Stalin, som kom på 3. plass i avstemningen. Det finnes ingen norsk paralell til Stalin, ingen djevelsk despot av dette kaliber har noen gang hatt politisk makt i vårt land. Men selv om den etniske georgierene Josef Stalins popularitet blant russere er velkjent, så er det like fullt påfallende at han hele tida var en utfordrer til å vinne avstemningen. I den tilsvarende norske avstemningen, som riktignok engasjerte folk flest mye mindre enn den russiske, så vant kong Olav. La oss kalle det norske valget av en mann uten noe politisk mandat eller spesielle egenskaper for harmløst i sammenlikning. For ikke å si kjønnsløst.

Russeren som skilte krigshelten fra middelalderen, Nevskij, og tidenes trolig største despot, Stalin, var den reformvennlige statsministeren Pjotr Stolypin, som ble drept i et attentat i 1911. Også det er et interessant valg i en avstemning med en slik oppslutning. Fordi Stolpin gir ansikt til dem som mener at liberale reformer er veien å gå for Russland. I dag, akkurat som for 100 år siden. Sånn gir avstemningen også et bilde av Russland i dag. Dem som har stemt på orden og sterk styring har stemt på Stalin. Mens dem som stemte for Stolypin stemte for utvikling.

Men det moderne Russland verdsetter også sine diktere. Nasjonalpoeten Aleksandr Pusjkin og den nasjonale profeten Fjodor Dostojevskij fikk begge mange stemmer. Det er ikke så rart når russere i alle generasjoner kan sin Pusjkin på rim, og når Dostojevskij beskrev russeres moralske dilemmaer og valg for 150 år siden på en måte som er høyst gjenkjennelig for russere flest i dag. Han eies altså like evig som vår Ibsen. Minst.

P. S. En ringerunde blant venner og bekjente viser at mange flere enn jeg hadde regnet med har stemt. “Det ble en dugnad. Vi kunne jo ikke la Stalin vinne", sier en kompis. Slik er altså den politiske temperaturen i landet der Stalin fortsatt mobiliserer folket. Enten man er for ham eller imot ham.