Russlands tyngdepunkt

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Boris Jeltsin har igjen sendt sjokkbølger til en undrende verden ved å utnevne sin mangeårige allierte Viktor Tsjernomyrdin til statsminister. Det er bare fem måneder siden Tsjernomyrdin ble offentlig ydmyket da Jeltsin selv avsatte ham som regjeringssjef og fortalte ham at Russland trengte friske ideer og et nytt lederskap. Nå er de friske ideene og det nye lederskapet brukt opp. Igjen gjør Jeltsin en tilsynelatende politisk helomvending. Men blant Jeltsins mange krumspring er dette kanskje et lurt et.
  • Med Tsjernomyrdin ved statsministerroret er styringen av regjeringen igjen tilbake til det politiske tyngdepunktet i Russland. Det ligger som kjent et sted mellom økonomisk liberalisme, applaudert av Verdensbanken og vestlige regjeringer, og et konservativt, kommunistisk parlament, med en opportunistisk Boris Jeltsin som vaklende oppmann. Det er i dette uforutsigbare farvannet Viktor Tsjernomyrdin var en slags stabiliserende rormann i fem år som statsminister. Nå er de finansielle bølgene blitt så høye at han igjen er kallet.
  • Devaluering av rubelen og økonomisk asiasyke er bakgrunnen for gårsdagens dramatiske beslutning. Den unge sparkede statsminister Sergej Kirijenko ble en forventet parentes i russisk historie. Da han til alles overraskelse ble utnevnt til statsminister i mars, var det for å få orden på statsfinansene og sørge for at statsansatte og pensjonister fikk utebalt den lønna og pensjonen de har til gode. I stedet fikk de verken lønn eller pensjon. Til gjengjeld fikk de en devaluert rubel, med prisstigning og svekket personlig økonomi som resultat. De røde tallene i regnskapsboka skrek på et politisk offer, og Kirijenko ble ofret, slik skikken er under Jeltsin.
  • Boris Jeltsins Russland vil nå vakle videre med Viktor Tsjernomyrdin som et stabiliserende indrepolitisk tyngdepunkt. Han vekker ikke tillit i vestlige finanskretser. Men i russisk politikk vil han være et stabiliserende element, og trer nå fram som en mulig etterfølger etter Boris Jeltsin som president om to år. Og mens alt flyter under Jeltsin er spørsmålet om hvem som blir hans etterfølger det alt handler om i russisk politikk.