Rusten herre med sjel

KØBENHAVN (Dagbladet): - Det er for seint, sier Joe Cocker. - Rett og slett for seint. Bare en av låtene på hans nye CD «Organic» er signert ham selv. - Etter 52 år har jeg ennå ikke lært å spille piano. Da nytter det ikke å skrive sanger selv.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den levende legenden fra Woodstock i 1969 innrømmer at han alltid har hatt et ønske om kunne komponere selv. Men til tross for ett spor sugd av eget bryst har han altså gitt opp.

Som eneste norske avis møtte Dagbladet Joe Cocker i København der han holdt sin eneste skandinaviakonsert og presenterte sin nyeste CD fredag kveld. Den har vært i salg en uke i Norge.

Hvordan klarte så den rustne herren fra stålbyen Sheffield å lage en hel låt? Han måtte ha litt hjelp fra sin venn, Tony Joe White fra Louisiana, som for øvrig spiller gitar på plata.

- Med mye strev greide jeg faktisk å få til noen riff på en kassegitar. Jeg kastet meg på telefonen og spilte dem for Tony. To dager seinere fløy han hjem til meg og vi lot det bli «High Lonesome Blue», nikker han fornøyd. Det er mer en countrylåt enn blues, men Cockers rufsete sang gir også soulpreg.

Ute av doptåka

Etter Woodstock-festivalen ble den hese sangeren bankerott etter en turné med 60 konserter på 60 dager. Siden forsvant store deler av 70-årene i en tåke av alkohol- og narkotikamisbruk, for en av de beste, hvite soulsangerne fra England. Han opptrådte ofte så full på scenen at han knapt kunne stå på beina, kastet opp foran publikum og ble utvist fra Australia i 1972. Men i 1979 traff han sin nåværende kone. Det sies at hun brukte to år på å tørrlegge mannen.

Og det har holdt. Under intervjuet og hele den påfølgende konserten tømmer han innpå litervis med vann.

Fluer i lomma

I all hast putter han en liten sølvboks i lomma. Det er fluer i den. Her i kongens by har han kjøpt fluer til ørretfiske hjemme i Colorado hvor han og kona Pam har bodd de siste fire årene.

- Jeg trives midt i country & western-land. Det er blitt mitt andre hjemland, sier han. Der har han en eksotisk farm med 40 afrikanske kuer, hester og ponnier.

- Hva er det som driver deg? Blir du aldri lei av musikken?

- Å jo, men jeg må ha penger til f�or og ørretfluer ...

Jeg har samme manager som Tina Turner, og han kjører oss skikkelig hardt. Etter forrige verdensturné var jeg møkklei. Bestemte meg for å ta et helt års pause. Men etter seks måneder kom abstinensene. Du skjønner, jeg er avhengig av å stå på scenen. Ikke går jeg i kjerka og ikke synger jeg i dusjen. Derfor måtte jeg i studio for å kunne bruke stemmen min igjen, sier stålarbeidersønnen fra Sheffield.

Derfor var han også helt klar da Don Was, som har produsert plata, spurte ham om å lage en CD med annerledes versjoner av gamle slagere.

Den eneste av sine gamle hits han nektet å ta med var beatleslåta «With A Little Help From My Friends».

- Den kan ikke gjøres i bedre versjoner enn jeg allerede har gjort. Da beatlesgutta hørte min versjon første gang ble de «blown away», minnes Cocker som mottok hilsningstelegram fra Lennon & co. Han forteller gjerne historier fra gamledager - for eksempel den om sitt første møte med Elton John.

- Da jobbet Elton i et kristent bokforlag og prøvde å prakke på meg Mosebøkene! påstår Cocker og ler så han rister.

- Siden er vi blitt gode venner.

Fortsatt trøkk

Når Cocker presenterer den nye plata live, skjer det i anledning åpningen av Københavns nye rockscene Vega med 1450 mennesker i salen. Danske aviser var i går delte i sine anmeldelser. Ekstra Bladet jublet og ga fem stjerner av seks mulige. B.T. gir bare tre og mener det var kjedelig.

Men Dagbladet kan bekrefte at det fremdeles er trøkk i soulsangeren. Kanskje ikke like ofte og lenge av gangen som tidligere, men når han i noen hellige øyeblikk spenner den struttende buken og nærmest presser lufta ut med hele kroppen - inkludert det ytterste leddet på samtlige fingre - så gir publikum enorm respons med jubel og applaus midt i låtene.

Men noen store overraskelse får vi ikke. Det låter slik det alltid har gjort med Chris Stainton, som han har samarbeidet med siden 1966, på keyboard/hammond og superhåndverker Jim Keltner på trommer.