TIL HELGA ÅPNER tegneseriefestivalen Oslo Comics Expo dørene for tredje gang, og den imponerende gjestelista viser hvilket mangfold sjangeren har å by på. Hit kommer vidt ulike aktører som den hardtslående svenske feministen Liv Strömquist, gutteromshumoristene bak det norske Pyton-bladet og den storkjefta svenske hipsteren Simon Gärdenfors.
Det lages, gis ut og leses flere tegneserieromaner enn noen gang, og den største veksten har vært innen selvbiografiske prosjekter, fortellinger med en politisk slagside og tegneseriejournalistikk. Et paradoks er det imidlertid at mens bokbransjen har kastet seg over tegneserieromanene, går salget av de tradisjonelle serieheftene kraftig tilbake. Klassiske bestselgere som Donald, Fantomet og Billy stuper i salg, og det kan virke som om tegneseriene har mistet barna på sin frammarsj mot de voksne leserne.
Espen Jørgensen i tegneseriebutikken Outland i Oslo, bekrefter at tegneseriens kulturelle status har gått i været.
– Tegneserieromaner, som vi har sett mer og mer av de siste fire årene, appellerer til et eldre publikum og tar gjerne opp mer seriøse temaer. Disse har blitt godt mottatt både av seriefans og av folk som ikke har plukket opp en tegneserie før.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger