NOE MÅ GJØRES: Ap-politiker Arild Grande ønsker å gå gjennom regelverket for å tette smutthull og finne effektive måter å stanse konkursrytterne på.
NOE MÅ GJØRES: Ap-politiker Arild Grande ønsker å gå gjennom regelverket for å tette smutthull og finne effektive måter å stanse konkursrytterne på.Vis mer

Aps beskjed til regjeringen etter Dagbladets konkurs-avsløring:

- Rydd opp i svineriet, bandittene må tas

Stortingspolitiker Arild Grande (Ap) er opprørt over at smutthull i loven lar konkursryttere operere videre.

- Vi kan ikke ha et lovverk som beskytter personer med konkurskarantene, konstaterer Ap-politikeren.

I helga kunne Dagbladet fortelle at trønderen Morten Jakobsen, som er i sin andre konkurskarantene etter å ha brutt den første ved bruk av sønnen som stråmann, tilbyr motorsykkelreiser til nordmenn. Det kan han gjøre gjennom Morten Jakobsen AS, hvor han har både prokura og signaturrett, men hvor kona er eier og besitter alle formelle verv.

Selskapet eier nettstedet bikerholiday.no, hvor Jakobsen helt frem til Dagbladet begynte å stille han spørsmål, markedsførte seg med flere nye turer.

Endre loven

Formålet med konkurskarantene er å stoppe de såkalte «konkursgjengangere», som etter konkurs i ett selskap fortsetter sin virksomhet i nye selskaper inntil også disse går overende - og hvor det er mistanke om mislige forhold i forbindelse med forretningsdriften.

Dagens system er laget slik at det skal være teknisk umulig å registrere seg med verv som daglig leder eller styremedlem i Brønnøysundregistrene mens man har karantene. Men med signaturrett eller prokura kan man altså inngå avtaler på vegne av selskapet likevel. Signaturrett er det mest vidtgående, og man kan i prinsippet «gjøre alt» på vegne av et selskap.

Nå vil Arbeiderpartiet endre lovverket slik at det skal bli umulig å operere med signaturrett og prokura for dem som har konkurskarantene.

- Vi mener at lover bør endres og vil utfordre regjeringen på dette. Vi vil styrke det seriøse næringslivet, ta vare på arbeidstakernes sikkerhet og gjøre det enklere for dem som skal bestille å forsikre seg om at aktuelle tilbydere har rent mel i posen. Da kan vi ikke ha et lovverk som beskytter personer med konkurskarantene, sier Arild Grande.

- Vår beskjed til regjeringen er: rydd opp i dette svineriet! Bandittene må tas slik at de ikke får ødelegge for seriøse norske bedrifter og skitne til arbeidslivet, sier han.

Vil åpne opp

Norge bør derfor åpne opp konkursregisteret, slik at informasjonen der blir lett tilgjengelig både for privatpersoner, selskaper og det offentlige, mener Grande.

Før jul i fjor fikk Arbeiderpartiet med seg Stortingsflertallet i et forslag om å kreve offentliggjøring av dem som har konkurskarantene.

Forslaget kom som følge av Dagbladets avsløring om hvordan en mann med konkurskarantene ordnet en million-jobb på Oslo kommunes byggeplass, til en mann med livsvarig næringsforbud.

- Arbeiderpartiet har lenge etterlyst tiltak fra regjeringen, men det skjer jo ingenting. Stortingsflertallet ga regjeringen allerede før jul tydelig beskjed om å rydde opp. Jeg forventer at de har startet på jobben, hvis ikke har de forsømt seg kraftig. Dersom regjeringen har behov for å fremme forslag til Stortinget, skal vi garantere flertall og rask behandling. Det skal ikke stå på oss.

Dagbladet kunne i helga, for første gang, publisere konkursregisteret som Stortinget har vedtatt at skal være åpent.

SØK I KONKURSREGISTERET OG SJEKK HVEM SOM HAR KONKURS-KARANTENE I DIN KOMMUNE HER.

Dagbladets avsløring av hvordan konkurskarantene ikke hindrer konkursryttere i å fortsette som før - helt lovlig - viser at lovverket ikke er effektivt nok, mener Arild Grande.

- Bandittene er åpenbart fantastifulle og vet hvordan de skal utnytte systemet. Da trenger vi en regjering som rydder opp i lovverket, fastslår han, og legger til:

- Vi må forsikre oss om at de ulike lovene og reglene om konkurser og karantene bidrar til seriøse og skikkelige forhold i næringslivet. Vi vil derfor be om at regjeringen legger frem en samlet gjennomgang av reglene for å forsikre oss om at reglene om konkurskarantene er effektive, at straffenivået er tilpasset lovbruddene og at innsyn sikres både for forbruker og myndigheter.

Det er på tide å vurdere å gjøre stråmannsvirksomhet straffbart, mener Grande.

- Vi må stanse dem som benytter stråmannsvirksomhet for å undergrave de offentlige registrene og videreføre sin illegale virksomhet. Det er liten tvil om at loven også på dette punktet må strammes betydelig opp.

Smutthull

Brønnøysundregistrene foreslo allerede for 13 år siden å føye signaturrett og prokura til listen over verv man skulle fratre ved konkurskarantene. Men forslaget ble ikke fulgt opp av daværende Justis- og politidepartement.

MÅ TAS: Stortingspolitiker Morten Ørsal Johansen fra Frp vil ta grep for å stramme inn lovverket.
MÅ TAS: Stortingspolitiker Morten Ørsal Johansen fra Frp vil ta grep for å stramme inn lovverket. Vis mer

«Dersom prokura- og signaturretten ikke blir omfattet av bestemmelsen vil det føre til et "smutthull" i lovverket som i praksis blir, og vil bli benyttet, og som direkte motarbeider hensynene bak reglene om konkurskarantene», skrev Brønnøysundregistrene i en høringssuttalelse fra 2005.

- Jeg tror ikke noen har tenkt på hvilket utslag dette gir for personer med konkurskarantene. Jeg har i alle fall ikke vært bevisst på det. Dette synes jeg absolutt noen bør se på, sa Konkursrådets leder, Knut Ro, i Dagbladets reportasje i helgen.

Også Frp-politiker Morten Ørsal Johansen ønsker å endre loven for å tette smutthullene.

- Det er tydelig at noe burde ha vært gjort allerede den gangen Brønnøysundregistrene advarte om smutthullet. Har du brutt lover og regler, skal du ha en reell konkurskarantene - ikke ha mulighet til å fortsette som før, sier han.

Lovverket fungerer dårlig slik det er i dag, understreker Frp-politikeren.

- Hvis du blir ilagt konkurskarantene og kan fortsette som før, er det noe som ikke stemmer. Det er ikke uten grunn at enkelte konkursgjengangere får karantene, de er ofte uredelige og har brutt lover og regler. Da må vi ha de rette virkemidlene å ty til, sier Ørsal Johansen.

Han vil nå ta saken opp med Justisministeren.

- Vi må ha lover og regler som virker preventivt, ellers kan vi jo bare kutte ut hele regelverket.

- En stor feil

UTESTENGT: Torgeir Knag Fylkenes vil ha total utestengelse fra næringslivet for dem som er ilagt konkurskarantene.
UTESTENGT: Torgeir Knag Fylkenes vil ha total utestengelse fra næringslivet for dem som er ilagt konkurskarantene. Vis mer

- Det er en stor feil å la dem som er ilagt konkurskarantene, få lov til å fortsette sin virksomhet med signaturrett og prokura. Det er rett og slett en undergraving av hele karantenebestemmelsen, og helt i strid med lovens intensjon, sier Torgeir Knag Fylkenes, stortingspolitiker fra SV.

Han ønsker å endre loven slik at personer med konkurskarantene blir reelt forhindret fra å drive med næringsvirksomhet.

- At Brønnøysundregistrene har advart mot dette smutthullet tidligere, har verken jeg eller andre fanget opp - og det er rart. I mellomtiden har folk holdt på med konkursrytteri i stor stil. Men ingen ønsker jo å ha det slik, så jeg kan ikke tro at noen har motforestillinger mot å stramme inn loven, sier SV-politikeren.

FOR TIDLIG Å KONKLUDERE: Både politikere og faginstanser må først se nærmere på dagens lovverk, mener Høyre-politiker Kårstein Eidem Løvaas.
FOR TIDLIG Å KONKLUDERE: Både politikere og faginstanser må først se nærmere på dagens lovverk, mener Høyre-politiker Kårstein Eidem Løvaas. Vis mer

- Vi må se på lovverket og sette oss ned med fageksperter og de offentlige registrene for å vurdere om det er reelt behov for endringer, sier Kårstein Eidem Løvaas, stortingspolitiker for Høyre.

- Om dagens regler ikke er tilstrekkelige må vi se på om de må strammes inn. Det kan være ting som peker i retning av er behov for en gjennomgang av dagens regler, men det er for tidlig å konkludere. Dette er en sak som næringspolitikere og justispolitikere må løse sammen, sier han.

LES ALLE ARTIKLENE I DAGBLADETS KONKURSSERIE HER.