Ryddigere i politikken

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter en god middag med inkluderende dialog i går, går de rødgrønne partienes forhandlingsledere på Soria Moria i dag i gang med å snekre en regjeringserklæring. Resultatet av forhandlingene må vi vente på. Men det vi allerede vet er at den nye regjeringen vil gi oss som velgere større forutsigbarhet når det gjelder hvilke beslutninger som blir fattet. Samtidig blir det lettere å se hvem vi skal stille til ansvar for avgjørelsene. Slik sett representerer den nye flertallsregjeringen den egentlige og ryddige parlamentarismen, slik den er utviklet på De britiske øyer gjennom flere hundre år.

Dessverre må vi konstatere at den tilsvarende ryddighet ikke vil finnes på opposisjonssiden. Den klassiske parlamentarismen forutsetter også en kraftfull opposisjon, som under en markant ledelse kan diskutere sakene på lik linje med regjeringspartiene og sette flest mulig kjepper i hjulene for regjeringen. Det er høyst tvilsomt om den nye opposisjonen er så samkjørt at den i løpet av den stortingsperioden vi står foran kan framstå som et alternativ til den rødgrønne regjeringen. Fremskrittspartiet har f.eks. allerede signalisert at det vil fortsette det parlamentariske spillet som har som formål å gi partiet ny vokster uten å ta ansvar.

Men mens den nye regjeringskonstellasjonen skaper større forutsigbarhet, er det også åpenbart at mer av de politiske avgjørelsene vil skje i lukkede rom. På den annen side er det rødgrønne byggverket såpass skjørt at det blir vesentlig for regjeringen å forankre politikken i stortingsgruppene. Bare på den måten kan fronten holde gjennom hele perioden.

Norsk politikk formes i et samspill mellom mange aktører og organiserte interesser. Mer enn noen gang gjelder historikeren Jens Arup Seips formulering om pressgruppene som igler i partienes flanker. Men de som vil påvirke beslutningsprosessene, må belage seg på et mer spredt angrepsmål. Det blir ikke tilstrekkelig å møte i Stortingets komiteer. Men der motstridende interesser møtes, dukker også mediene opp. Nå som før blir norsk politikk et eldorado for journalistikk. Utfordringen blir å bryte opp de lukkede dører som en flertallsregjering kan gjemme seg bak.