Ryggen mot veggen

Det tas ingen fanger når juristene i trippeldrapssaken slåss fra paragraf til paragraf.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ER DET SÅNN at alle aktørene i Orderud-saken står med ryggen mot veggen? At de fire tiltalte gjør det, kan alle se. De stirrer nå fengselsstraffer på opp til 21 år for overlagt drap rett i hvitøyet. Men gårsdagens påstand fra advokat Cato Schiøtz er at riksadvokat Tor-Aksel Busch også står med ryggen mot sin vegg, og har reist en rå tiltale.

For sånn spilles forsvarerrollen i dag. Veronica Orderuds advokat, Frode Sulland, demonstrerte på sitt vis hvordan han både oppfatter og praktiserer den nye, alltid prosederende forsvarerrollen da han ble spurt hvordan klienten reagerte på tiltalen: «Hun ble naturlig nok rystet, på samme måte som meg,» svarte han. Det er for så vidt lett å tro, siden det altså er hun som risikerer å bli dømt til 21 år.

Det er riktignok mye ellers som ikke er til å tro i trippeldrapssaken. Og det er riktig som alle forsvarerne øyeblikkelig trakk fram, at tiltalen ikke plasserer noen av de fire tiltalte på åstedet i Kristian og Marie Orderuds kårbolig der datteren Anne var på besøk om natta den 23. mai i 1999.

Men riksadvokaten mener det er bevist at drapene på de tre ble begått «etter forutgående overveielser» lille julaften 1998. Deretter følger, i avkledde, juridiske vendinger, riksadvokatens beskrivelse av hvordan en eller flere inntrengere skjøt og drepte de tre med to våpen og mange skudd. Svært mange. Etterforskerne har kunnet lese mye dødbringende aggresjon ut av situasjonen på åstedet og obduksjonen av de drepte. Både Kristian og datteren Anne har fått nakkeskudd. Skuddseriene og situasjonen på åstedet tyder både på overlegg og gjennomføring etter en plan. Slik riksadvokaten framstiller det.

ADVOKAT CATO SCHIØTZ sa i går at hans klient, Per Orderud, «tar for gitt» at han vil bli frikjent. Det kan godt bli resultatet, men det kan også være at retten finner de tiltalte skyldige. Uansett hvilken dom som felles i herredsretten til sorenskriver Trond Våpenstad i Nes på Romerike, vil trolig denne saken bli anket.

Riksadvokatens instruks for hvordan tiltalen mot Veronica og Per Orderud, Kristin Kirkemo Haukeland og Lars Grønnerød skal utformes, forteller at juleselskapet på Orderud i 1998, som alle de fire har hatt ulike forklaringer om, står helt sentralt. Der ble det utvekslet våpen, det falt et vådeskudd, og det foregikk både planlegging og våpentrening med hansker og ullsokker. Ifølge riksadvokaten.

I pinsen skjedde så drapene med slike våpen som forklaringer knytter til de tiltalte, og med slike forholdsregler som det ble snakket om på Orderud for å skjule alle spor. Det er denne sammenhengen mellom plan og handling tiltalen hviler på. Og det er den sammenhengen forsvarerne sier ikke kan bevises. Selve jussen er slik at dersom domstolen tror det finnes en forbindelse mellom planene lille julaften og det som faktisk skjedde fem måneder seinere i kårboligen på den andre siden av jordet, har alle fire medvirket og kan dømmes like strengt som om hver enkelt av dem faktisk hadde trykt på avtrekkeren. Om igjen og om igjen.

DEN NYE FORSVARERROLLEN spilles hardt og utkjempes på alle tilgjengelige arenaer. Men påstanden fra advokat Cato Schiøtz om at riksadvokaten har gitt ordre om tiltale etter å ha senket kravene til bevis for å unngå et nederlag for politi og påtalemyndighet, er sterk kost også i dagens klima. Innholdet i påstanden er jo at riksadvokaten har reist tiltale i strid med det som ville vært hans normale vurdering av saken, og at Tor-Aksel Busch, for å dekke over en slett og utilstrekkelig etterforskning, tar sjansen på at domstolen skal begå fire justismord. Eller at riksadvokaten vet de tiltalte ikke vil bli dømt, men likevel utsetter dem, domstolen og samfunnet for en rettssak som vil vare i måneder under fullt medietrykk, men som altså burde vært henlagt.

Vi andre får klynge oss til håpet om at det er sannheten som er avdekket, og ligger til grunn når dommeren forkynner dommen. Uansett hva den blir.