Ryggen mot verden

NEW YORK (Dagbladet): President George W. Bush har satt foten ned for Bill Clintons meklende utenrikspolitikk. I tillegg er det isvind mellom utenriksdepartementet og forsvarsdepartementet i Bush-regjeringen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter å ha erklært Kyoto-avtalen død, lagt ned veto mot ubevæpnede FN-observatører i Midtøsten, erklært 50 russiske diplomater for å være spioner og ikke gitt nobelprisvinner Kim Dae-jung støtte i bestrebelsene for forhandlinger med Nord-Korea, viser USA og president Bush nifse utenrikstakter som mange mener er i utakt med utenriksminister Colin Powells ønsker. Pentagons sterke mann og forsvarsminister, Donald Rumsfeld, står langt til høyre for Colin Powell. Ifølge amerikanske kilder har Rumsfeld flere ganger gitt andre råd til Bush enn det Powell har gitt. Rumsfeld har samlet alle tilhengerne av en hard linje rundt seg. Og det konservative teamet til Rumsfeld forbereder seg nå på kamp med utenriksdepartementet, som har en mer moderate utenriksprofil, skriver Washington Post.

DEN TIDLIGERE general Colin Powell fra Golfkrigen kommer selv fra Pentagon og kan ikke kalles noen due. Han er likevel en mann som foretrekker dialog. Han vil samarbeide med allierte, i motsetning til Rumsfelds mer ensidige tilnærmingsmåte i utenrikspolitikken. Det ubehagelige for Powell er at visepresident Dick Cheney ser ut til å helle mot Rumsfeld og Pentagon, hvor Cheney var forsvarsminister under Bush senior. Den nærmeste rådgiveren Bush har, Condoleezza Rice, har ennå ikke vist hvor hun står i konflikten. Så langt møtes Rumsfeld, Powell og Rice en gang i uka til lunsj, og de snakker med hverandre på telefon hver morgen klokka 7.15.

KONFLIKTEN mellom Rumsfeld og Powell har vist seg tydeligst i spørsmålet om sanksjoner mot Irak. Powell er åpen for å lette på handelsblokaden som hindrer det irakiske folket å få livsnødvendige varer. Powells høyre hånd i Utenriksdepartementet, Richard Haass, er en veteran fra Bush seniors tid i Det hvite hus. Han er tilhenger av å lette på handelsblokaden og vil stramme til finansielle og militære sanksjoner. Han er også en sterk motstander av å gi støtte og bevæpne en irakisk opposisjon, som er splittet og handlingslammet.

I PENTAGONS femkantede bunkers på den andre siden av Potomac-elva i Washington er det derimot stor begeistring for å støtte den irakiske opposisjonen. Noe som også skjedde ved at regjeringen åpnet for å gi økonomisk støtte til en opposisjon Rumsfelds tilhengere mener kan styrte Saddam Hussein. Dick Cheneys sikkerhetsrådgiver, Lewis Libby, er også en varm tilhenger av å væpne Saddam-opposisjonen. Betenkelig nok har en av Midtøsten-spesialistene i sikkerhetsrådet til Bush, Kenneth Pollack, tatt sin hatt og gått. Han var sterk motstander av støtten til Saddam-opposisjonen.

ANDRE PRØVESTEINER på konflikten i Bush-regjeringen blir salg av avansert våpen til Taiwan, og ikke minst hvordan man vil framlegge ønske om det kontroversielle kjernefysisk rakettforsvaret for Russland uten å ødelegge ABM-avtalen om nedrustning.

Balkan-konflikten er en øm tå fordi det er mye motstand mot amerikansk tilstedeværelse i fredsstyrkene. Powell har sagt at amerikanerne gikk inn på Balkan med sine NATO-allierte og vil forlate Balkan sammen med de samme allierte. Bush hyler ikke av begeistring og lener seg mot Rumsfelds hardere linje.

I TILLEGG ser det ut som om Bush-regjeringen går baklengs ut av rollen som mekler i Irland og i å fortsette der Bill Clinton slapp for å få i gang rakettforhandlinger med Nord-Korea. Selv om Bush-regjeringen bare har eksistert et par måneder, blir motsetningene mellom Powell og Rumsfeld mer og mer tydelige. I Europa har utenrikspolitikken til Bush vakt liten begeistring. Og det skal bli spennende å se om Norge tør å være mer kritisk til storebror USA når man legger fram den nye USA-strategien som utenriksdepartementet og ambassaden i Washington nå arbeider med.