GIR SYKEFRAVÆR: Ifølge en norsk studie er muskel og skjelettplager avgjørende for hvor stort sykefraværet blir. Foto: M. Spencer Green/Scanpix
GIR SYKEFRAVÆR: Ifølge en norsk studie er muskel og skjelettplager avgjørende for hvor stort sykefraværet blir. Foto: M. Spencer Green/ScanpixVis mer

Ryggplager øker risikoen for langvarig sykefravær

Det viser en norsk undersøkelse.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| Muskel- og skjelettlidelser utgjør den største diagnosegruppen med sykepengeutbetaling hvert år.

I en undersøkelse som fant sted i 1997-99 der over 14 000 kvinner og menn deltok, oppga 41 prosent at de hadde smerter i muskler og ledd i minst tre måneder før helseundersøkelsen.

Prediktor for framtidig sykefravær
Nå har professor John Gunnar Mæland ved Instituttet for samfunnsmedisinske fag ved Universitetet i Bergen brukt opplysningene fra denne undersøkelsen og sammenliknet dem med de samme deltakernes sykefravær i åra etter undersøkelsen.

— Vi har funnet at dem som den gang oppga å ha utbredte muskelsmerter, seinere har vært mer sykemeldt sammenliknet med dem som ikke hadde slike smerter, forteller Mæland til Dagbladet.

Kvinner, personer med lav utdanning, de med psykiske plager og dårlig egenvurdert helse, og de som ikke drev hard mosjon, var mest plaget av muskel- og skjelettsmerter og hadde størst forekomst av sykefravær.

Personer med langvarige muskel- og skjelettplager hadde en høyere risiko for seinere høyt sykefravær etter kontroll for andre individuelle faktorer. Risikoen var spesielt høy blant dem med utbredte smerteplager.

— Ut fra dette kan vi konkludere med at muskel- og skjelettplager synes å være en uavhengig prediktor for framtidig høyt sykefravær, sier Mæland.

Helsemessig og samfunnsøkonomisk problem
Henrik Sindig Larsen leder av helsepolitisk utvalg i Ryggforeningen i Norge, er ikke overrasket over funnene.

— Dette resultatet bekrefter at muskel- og skjellettplager utgjør et stort både helsemessig og samfunnsøkonomisk problem. Men skal man kunne gjøre noe med dette problemet så må det mer spesifikk forskning til. Diagnosen "utbredte muskelsmerter" rommer mange forskjellige tilstander som vi vet for lite om. En viktig grunn til at det ikke forskes mer på disse gruppene, er at det er lite prestisje og profitt å hente for forskere og sykehus som vil satse på denne pasientgruppen, sier Sinding-Larsen og legger til:

— De eneste som virkelig ville ha økonomisk interesse av en storstilt satsning på denne gruppen, ville være politikere med ansvar for sykepengeutbetalinger. Men i praktisk, kortsiktig politikk er det lettere å bare fortsette å betale milliarder i sykepenger enn å omprioritere noen forskningsmidler. Det siste ville nemlig kreve litt politisk mot, og det ser ut til å være mangelvare i et helse-Norge styrt av alle andre enn politikere.

Undersøkelsen presenteres i sin helhet i det nyeste nummeret av Tidsskrift for den norske legeforening.