Rykker inn i Filippinene

Flere tusen amerikanske soldater gjør seg klar til å åpne en ny front i krigen mot terror: Filippinene. Intervensjonen er omstridt i Amerikas første koloni.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

USA erobret Filippinene fra Spania i 1898. Okkupasjonen varte til Japan overtok kontrollen i 2. verdenskrig, og landet ble selvstendig i 1946. I 1992 stengte amerikanerne sin siste militærbase i øyriket. Nå er de tilbake.

De første amerikanske soldatene er ventet til Filippinene i løpet av få dager, skriver Times Online i dag. Når utplasseringen er fullført, skal over 3.000 amerikanske soldater gå i krig mot terrorbevegelsen Abu Sayyaf, som har forbindelser til al-Qaida.

Det amerikanske engasjementet er omstridt. Etter at Ferdinand Marcos' 21 år lange enevelde ble styrtet i 1986, har Filippinene revidert grunnloven og forbudt selvstendige stridsoperasjoner med utenlandske styrker.

For president Geroge Bush er det viktig å demonstrere at han er i stand til å bekjempe terrorgrupper verden over samtidig som USA forbereder krig mot Irak, mener London-avisa.

Operasjonen mot Abu Sayyaf omfatter 350 elitesoldater og 400 i støttefunksjoner. Disse skal etablere seg i regionshovedstaden Zamboanga i øygruppa som omfatter Jolo, der den muslimske bevegelsen står sterkest.

Fortroppen får hjelp av rundt 1000 marineinfanterister og 1300 soldater på to amfibieskip utstyrt med Cobra kamphelikoptre og det britiske jagerflyet Harrier.

Målet for operasjonen er anslagsvis 500 geriljasoldater på Jolo. Abu Sayyaf har de siste årene kidnappet minst fire amerikanske statsborgere. Tre er drept, to av dem ved halshogging. Abu Sayyafs forbindelse med bin Laden (South China Morning Post)

PÅ PLASS: Amerikansk marinesoldat under øvelse sammen emd filippinske styrker tidligere denne måneden.