Rykter i 100 år

I mer enn 100 år har det versert rykter rundt privatlivet til kong Haakon VII, dronning Maud og deres sønn Olav.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Det verste ryktet var vel at han ikke var sønn av Maud, men av søsteren. Uansett hva som er sannheten i denne nye saken, er det utmerket at det ryktet er gjendrevet en gang for alle, sier tidligere statsminister Kåre Willoch.

Rykter gjorde at statsminister Christian Michelsen satte i gang diskré undersøkelser før han kunne anbefale de tre som Norges kongefamilie.

Sladderen fant veien til nasjonalforsamlingen. I et møte i Stortinget 19. oktober 1905 tok sosialistlederen Alfred Eriksen ordet. Han lurte på om statsministeren «sidder inde med oplysninger om Prins Carls personlige forhold, saaledes at stortinget i tilfælde med tryghet kan stemme paa ham til Norges Konge.»

Michelsen var ifølge Tor Bomann-Larsens nye bok «Folket», godt forberedt. Saken var så pikant at referatene fra dette møte i Stortinget ble holdt hemmelige i ikke mindre enn 67 år - til 1992.

Homofili-rykter

Om den lille prinsen gikk ryktene på at han hadde dårlig helse.

Prins Carl ble blant annet betegnet som mindre intelligent, og det gikk også rykter om at han var homofil.

Dette hang spesielt sammen med affæren med Kai Simonsen. Prins Carl var eneste vitne da Simonsen i 1881 skjøt seg på Søofficersskolens sovesal. Ifølge Bomann-Larsens bok mente Michelsen at «historien med Simonsen» berørte ting «al den art», som ville gjøre prinsen uskikket som til konge «hvis de var sande». Men det fant han altså ut at de ikke var.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Oppvakt

Michelsen hadde søkt blant flere kilder i Danmark, og la særlig vekt på et brev fra en «anseet dansk videnskapsmand». For Stortinget refererte han blant annet: «Prins Carls evner er ingenlunde under gjennomsnittet, snarere over, og han ser mer fordomsfritt og uhildet på mangfoldige fenomener enn de aller fleste av hans standsfeller.»

Maud ble beskyldt for å være innesluttet og tilbaketrukket, og i Danmark ble det også reagert på at det gikk lang tid etter fødselen før hun viste seg i hjemlandet. Om henne het det blant annet:

«I England har hun levet meget tilbaketrukket, gladest i sitt hjem - derav antydningene om stivhet og uomgjengelighet.» Og videre leste han fra Stortingets talerstol:

«Hva hende angaar, saa er hun afgjort engelsk med de feil og fortrinn, som jeg tænker mig knyttet til denne betegnelse.»

Om prins Alexander, seinere kong Olav, opplyste Michelsen følgende til Stortinget: «Sannheten er at han ikke har vært syk en eneste dag siden sin fødsel, og at han gjør inntrykk av å være en kvikk og oppvakt liten fyr!»

Ryktene roet seg noe etter hvert, men noen av dem levde videre i republikanske kretser.

Under krigen forsøkte tyskerne å undergrave kongehuset med et nytt rykte, at dronning Maud var Olavs adoptivmor. Han skulle være sønn av hennes søster og en dansk offiser. Før det versert et rykte om at Olav var sønn av Mauds søster og Fridtjof Nansen.

-  Det kan nå solid dokumenteres at Maud fødte en sønn den 2. juli 1903, sier Bomann-Larsen.

Roser

-  Sannheten kommer alltid fram uansett. Det finnes ikke hemmeligheter, bare et spørsmål om hvem som avslører dem når, sier Willoch. Han roser kongehusets åpenhet.

-  Kongefamilien har gitt Bomann-Larsen innsyn arkivene, og bidratt til at dører er åpnet ellers i Europa. Det er forbilledlig. Jeg tror åpenheten vil styrke monarkiets stilling i Norge, sier han.

-  Det er mye bedre at seriøse forskere undersøker dette enn at de ender som oppkok i kjendisblader, sier Willoch.

Han understreker at han ikke har noen oppfatning om Bomann-Larsens spekulasjoner er sannsynlige eller ei.

GODE ATTESTER: Hadde ryktene vært sanne, kunne ikke Christian Michelsen anbefalt prins Carl (kong Haakon red.anm.) som norsk konge. Han satte derfor i gang egne undersøkelser. Alle fikk gode attester. Her er kong Haakon, dronning Maud og lille Olav etter at de kom til Norge.
ROSER KONGEN: Kåre Willoch.