Rypdal-thriller om Kina

Hvem får overtaket når Kommunist-Kina skal forene seg med kapitalistene i Hongkong til neste år? Og hvem tar makten når Deng Xiaoping dør? Det er tema for «Drakon», den nye thrilleren til Arild Rypdal. Og som vanlig er det britiske MI6 i hovedrollen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Alle bøkene mine handler om nåtid, og gjetter litt på framtid, men det tar så lang tid fra du skriver til boka kommer ut, sier Rypdal, som i forordet tar forbehold om at Kinas sterke mann Deng Xiaoping ikke går bort mens «Drakon» er i produksjon.

Bisarr sekt

- Jeg har bedt på mine knær i ett år om at han ikke måtte dø! Selv er jeg veldig spent på hva som skjer, men hele boka er ren gjetting, sier Rypdal. Deng fylte for øvrig 92 år for seks uker siden.

Blant det rikholdige antallet hovedpersoner i «Drakon» er kinesiske gangstere fra de beryktede triadene, og en nokså lyssky forretningsmann som kaller seg Brian Ling. Han er ekspert på å rigge opp fiktive banker og selskaper som lurer til seg enorme pengesummer.

I tillegg møter vi en bisarr sekt, som spesialiserer seg på å omvende, dope og misbruke rike kvinner for seinere å presse penger av mennene deres. Det er også med personer fra organisasjoner som KGB og Mossad, men heltene er som vanlig plassert i MI6 i London, anført av den stadig mer grinebiterske Sir Reginald Sinclair. Alt i alt en rekke tråder som svirrer rundt i forfatterens hode. Men han samler dem til slutt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mye research

- Jeg har min måte å jobbe på. Ofte skriver jeg en handlingstråd tvers gjennom, men så oppdager jeg at det ikke er nok til en hel bok. Da må jeg legge til mer, og den teknikken ville vært umulig på skrivemaskin. Den forrige boka begynte jeg å skrive fra midten, viste det seg til slutt, for jeg måtte legge til mer og mer på begynnelsen, sier Rypdal.

Det ligger mye research bak en Rypdal-thriller. Mellom tre og fire måneder går til for å samle inn stoff, undersøke detaljer og reise.

- Men jeg hadde verken råd til å reise til Kina eller Hongkong, så der måtte jeg la folk som hadde vært der gå gjennom det jeg hadde skrevet. Derimot besøkte jeg Chinatown i London mange ganger, siden mye av handlingen foregår der. I første manusutkast foregikk mye i et pizzabakeri midt i Chinatown, men da jeg kom dit, viste det seg å være revet og bygd opp igjen som et kjempesvært parkeringshus. Da måtte jeg finne et nytt sted, sier Rypdal.

Satellittnavigator

Han liker ikke å bli beskyldt for å skrive «science fiction» når han lar personer i bøkene bruke avanserte elektroniske hjelpemidler. Han vet hva han skriver om.

- I en av bøkene skrev jeg om at politiet i Hamburg brukte satellittnavigator for å vite hvor de forskjellige bilene var. Jeg ble beskyldt for at det ikke fantes, selv om jeg alltid går rundt med en i lomma! sier den sindige sunnmøringen, og trekker opp instrumentet.

En påstand i boka er en smule oppsiktsvekkende. Det berømte bildet av Arne Treholt og KGBs Gennadij Titov i Wien - ble det tatt av KGB og ikke av norsk overvåkingspoliti?

- Det er en påstand jeg legger i munnen på en fiktiv person. Avhopperen Gordievsky satt i London og sa: «Det er en viktig spion i Oslo,» og KGB ble redde og måtte gjøre noe.

Hva var mer naturlig da enn å brenne en verdiløs agent, altså Treholt? Jeg har ingen dekning for å si at KGB tok bildet, men det er morsomt å leke med kjensgjerninger og snu på dem, sier Rypdal.