Rystende avsløringer

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det handler om juling og voldtekt, psykisk og fysisk avstraffelse og ren terror. Et utvalg oppnevnt av fylkesmannen i Oslo og Akershus har levert en knusende dom over Oslos barnehjem, og byens myndigheter legger seg langflat med sterke beklagelser og løfter. Barna selv, som nå er voksne i høy alder, er fornøyd med rapporten, i likhet med organisasjonen som taler tapernes sak. De er endelig blitt trodd. Men de vil gjerne også ha et bevis på samfunnets ansvar i form av en raus erstatning.

Rapporten er skremmende lesning, både når det gjelder overgrepenes omfang og når det gjelder den tidsperiode den omhandler. For undersøkelsen gjelder helt fram til 1993, og selv om det er primært fra 1950 og 1960-åra de verste overgrepene stammer, kaster rapporten lys over et system som aldri har fungert positivt. Det er rett nok bedre kontroll med institusjonene i dag enn det var for inntil noen år siden, men det er all grunn til fortsatt å holde barnehjemmene under overvåking.

Innholdet i rapporten fra Oslo føyer seg godt inn i det bildet som allerede tidligere undersøkelser av barnevernsinstitusjonene rundt omkring i landet har avdekket. Kommune etter kommune har måtte krype til korset og innrømme at forholdene har vært langt verre enn folk flest og myndighetene har villet tro. Verken myndigheter eller andre har festet lit til de brokker av bildet som enkeltpersoner blant ofrene har kunnet gi. Når undersøkelsene nå omfatter hundrevis av tidligere barnhjemsbarn, blir bildet både mer omfattende og mer nyansert, og grusomhetene desto mer iøynefallende.

Det er bra at byrådsleder Erling Lae er så klar på at erstatningen til ofrene for overgrepene skal være preget av raushet. Staten har begrenset erstatningssummene til barnehjemsbarn til 300 000 kroner. Ifølge Lae vil Oslo kommune strekke seg betydelig ut over det, og i de groveste tilfellene er det antydet et erstatningsbeløp på 750 000 kroner, ifølge Dagbladets reportasje. En erstatningsgruppe i kommunen skal behandle sakene og fastsette beløpet.

Det er en vanskelig operasjon å beregne hva et ødelagt liv skal erstattes med i kroner og ører. Dette er jo ikke noe forsikringsoppgjør, men en billighetserstatning som med nødvendighet må vurderes etter skjønn. Slik Oslo kommune legger opp denne prosessen, ser det ut til å bli et romslig oppgjør.