Ryster NATOs grunnvoller

Stillingskrigen inne i NATO-hovedkvarteret i Brussel kan snu opp ned på den verdensordenen vi har hatt etter 2. verdenskrig. I går gikk NATO-ambassadørene igjen fra møte uten enighet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

LONDON (Dagbladet): I dag skal ambassadørene for fjerde dag på rad møtes i et forsøk på å løse krisa i NATO. Krangelen mellom Tyskland, Frankrike og Belgia på den ene sida og de øvrige NATO-landene på den andre, ryster nå grunnvollene i alliansen. Det mener britiske regjeringstalsmenn og uavhengige observatører.

Men de øyner også et håp om at NATO-landene vil enes om å gi støtte til Tyrkia, etter at Hans Blix har gitt sin rapport til Sikkerhetsrådet i morgen.

I Storbritannia har statsminister Tony Blair satset hele sin politiske framtid på å få USA til å satse på FN og NATO. Derfor er Tysklands og Frankrikes enegang et sjokk. Men offisielt er britiske regjeringstalsmenn tilbakeholdne i sin kritikk av det fransk-tyske vetoet mot NATO-hjelp til Tyrkia.

- Vi er skuffet, men det viktigste er at diskusjonene i NATO fortsetter, sa en av Blairs talsmenn i går. En av utenriksdepartementets talsmenn la til:

- Vi tror på en løsning. Frankrike og Tyskland vil ikke sette hele NATOs framtid på spill.

Nytt slag for Blair

I går kveld fikk Blair et nytt slag i ansiktet av det britiske folk: Under ti prosent støtter en krig uten FNs godkjennelse, ifølge en fersk meningsmåling for BBC. Nesten halvparten mener Storbritannia ikke skal delta i en krig, uansett hva FN bestemmer, og 60 prosent mener USA og Storbritannia ikke har klart å overbevise om at Irak har masseødeleggelsesvåpen.

Lørdag går en av de største fredsdemonstrasjonene i Storbritannia av stabelen. Da er en halv million mennesker ventet i Londons gater.

Et forvarsel

Uavhengige observatører understreker at NATO-krisen er et forvarsel om kommende kriser i EU, FN og NATO. De påpeker at de tre organisasjonene ble grunnlagt etter 2. verdenskrig og under helt andre forutsetninger enn dagens. I NATO og i EU har mange av de nye medlemslandene helt andre utenrikspolitiske agendaer enn det Donald Rumsfeld foraktelig kaller «Det gamle Europa». Blant annet er Ungarn, Tsjekkia og Polen blant USA sterkeste tilhengere. Det betyr varige motsetninger, først og fremst til Frankrike.

«Spørsmålet er om NATOs gamle krav om enighet ikke lenger er realistisk,» skriver The Times.

For USA har i alle år søkt legitimitet for sin utenrikspolitikk gjennom FN og/eller NATO: Svikter NATO nå, har USA gjort det klart at de vil gi Tyrkia støtte, uansett hva NATO mener. Det betyr at USA i mindre grad vil lytte til sine allierte før de aksjonerer, og de vil anse NATO som mindre viktig - med de følger det vil få for Norge og andre små land.

KALD PROTEST: En kvinnelig amerikansk student trosset kulda i Chicago og demonstrerte i går mot USAs krigsplaner mot Irak. Og i går kveld fikk statsminister Tony Blair et nytt slag i ansiktet av det britiske folk: Under ti prosent av befolkningen støtter en krig mot Irak uten FNs godkjennelse, ifølge en ny meningsmåling. Lørdag ventes minst en halv million mennesker å delta i en av de største fredsdemonstrasjonene i Storbritannia.