Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Iran:

Rystes av mystiske hendelser

«Uhell» hevder Iran, etter fem alvorlige hendelser på ei drøy uke. Kildeopplysninger tyder på noe mer utspekulert.

URAN I IRAN: Atomanlegget i Natanz ble rammet av brann forrige uke. En gruppe ved navn «Hjemlands-gepardene» har påtatt seg ansvaret for brannen, og hevder det var en sabotasjeaksjon.
URAN I IRAN: Atomanlegget i Natanz ble rammet av brann forrige uke. En gruppe ved navn «Hjemlands-gepardene» har påtatt seg ansvaret for brannen, og hevder det var en sabotasjeaksjon. Vis mer

De fem alvorlige hendelsene har rammet både sivile og militære anlegg, og kostet flere menneskeliv. Iran forsøkte innledningsvis å bagatellisere flere av hendelsene, men har siden måttet innrømme at noen av hendelsene kan være resultat av fiendtlige handlinger.

26 juni eksploderer et våpendepot i Parchin sørøst for Teheran. Iranske myndigheter hevdet at det dreide seg om en gasstank som hadde eksplodert, men satellittbilder fortalte en annen historie. Den kuwaitiske avisa al Jarida siterer en etterretningskilde på at det var et angrep utført av et israelsk F35-kampfly.

30. juni dør 19 mennesker etter en eksplosjon på en helseklinikk i Teheran, angivelig etter en gasseksplosjon.

SMELL: Det iranske nyhetsbyrået ISNA melder at det har vært en eksplosjon i Irans hovedstad Teheran. Vis mer

2. juli rapporteres det om en «hendelse» ved atomanlegget i Natanz.

En anonym etterretningsoffiser sier til New York Times at eksplosjonen ble forårsaket av eksplosiver plassert på stedet.

3. juli bryter det ut en storbrann i millionbyen Shiraz, bare dager etter et stort strømbrudd i samme by.

4. juli eksploderer en transformator ved et kraftverk i Ahwaz.

«Hjemlands-gepardene»

Iran hevdet først kategorisk at eksplosjonen ved atomanlegget i Natanz 2. juli, ikke handlet om sabotasje.

Men kort tid etter tok en gruppe som kaller seg «Hjemlands-gepardene» på seg ansvaret for eksplosjonen.

I en e-post til blant andre BBC beskrev de angrepet i detalj, før saken var internasjonalt kjent.

Gruppen hevder å bestå av iranske dissidenter, og sier at de er ansvarlige for en rekke sabotasjehandlinger.

KRAFTIG EKSPLOSJON: Bildet viser en ødelagt bygning ved atomanrikingsanlegget i Natanz, som ble rammet av en eksolosjon 2. juli. Iranske myndigheter utelukket først sabotasje, men siden har en gruppe som kaller seg «Hjemlands-gepardene» påtatt seg ansvaret. Foto: Atomic Energy Organization of Iran, via AP
KRAFTIG EKSPLOSJON: Bildet viser en ødelagt bygning ved atomanrikingsanlegget i Natanz, som ble rammet av en eksolosjon 2. juli. Iranske myndigheter utelukket først sabotasje, men siden har en gruppe som kaller seg «Hjemlands-gepardene» påtatt seg ansvaret. Foto: Atomic Energy Organization of Iran, via AP Vis mer

Det kuriøse navnet spiller på andre Iranske hemmelige gruppers forkjærlighet for katter. Cybergruppene «Persian Cat» og «Charming kitten».

Etter først å ha benektet sabotasje, har nå iranske myndigheter gått langt i å innrømme at eksplosjonen ved atomanlegget kom som resultat av en fiendtlig handling.

Det statlige iranske nyhetsbyrået, Irna, meldte at brannen kunne være resultat av sabotasje begått av «fiendtlige land, mer konkret sionist-regimet og USA»

Israel kommenterer vanligvis aldri hemmelige operasjoner i utlandet, men på spørsmål om hvorvidt de sto bak eksplosjonen i Natanz, svarte utenriksminister Gabi Ashkenazi: «det er best om vi ikke uttaler oss om våre gjøremål i Iran»

OPPSKYTNING: For første gang har Iran klart å sende en militær satellitt opp i bane. Video: AP Vis mer

Cyberkrig

Iranske forsøk på sabotasje i Israel er heller ikke noe ukjent fenomen. I mai hevdet Israel at de hadde avverget et stort cyberangrep mot vannsystemene, antakelig et angrep av iransk regi.

Iran og Israel har vært erkefiender i 40 år. Konflikten er blitt ført med stedfortrederkrig, utstrakt agentvirksomhet, sabotasje, cyberangrep og bombeangrep. De siste tiders hendelser kan tyde på at konflikten er i en spesielt aktiv fase.

Det er særlig Irans atomprogram Israelerne har interesse av å stikke kjepper i hjulene for.

Iran inngikk en internasjonal atomavtale (JCPOA) med blant andre USA og EU i 2015. Reduserte sanksjoner mot Iran var del av avtalen. Iran på sin side, skulle gi innsyn i sitt atomprogram.

Men etter at Donald Trump trakk USA ut av avtalen i mai 2018, har Iran blitt dristigere i sine forsøk på å utvikle atomvåpen: I november kunngjorde Irans president Hassan Rouhani at regimet var klare til å starte anriking av uran ved et atomanlegg i Fordo.

- Få måneder unna

- USAs fratredelse fra JCPOA har gjort det mulig for Iran å trappe opp atomprogrammet på visse områder. Iran har latt det strengere inspeksjonsregimet være, men de har sett bort fra begrensninger i hvor mange sentrifuger de har som anriker uran, hvor høyt de anriker (altså hvor mange prosent uran-235, som bestemmer om kvaliteten egner seg til kjernebrensel eller til våpen), hvor avanserte sentrifuger de benytter til det, hvor store mengder anriket uran de kan ha for hånda, samt noen tiltak knyttet til tungtvann, sier sjefforsker Halvor Kippe ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) til Dagbladet.

Han mener at Iran i løpet av «få måneder» vil kunne ha produsert nok anriket uran til å kunne lage sitt første kjernevåpen.

- USAs utmelding gjør at Iran i prinsippet kan trekke seg helt fra JCPOA. Men inntil videre gjør de iranske mottiltakene at landet nå har en høyere kapasitet til å produsere uran av en kvalitet og mengde som kan benyttes i kjernevåpen enn de hadde under avtalen. Begrensningene i avtalen var beregnet slik at Iran ville trenge minst ett år på å akkumulere nok høyanriket uran til sitt første kjernevåpen, dersom de plutselig brøt ut av avtalen og fra Ikke-spredningsavtalen. I dag er denne tiden vesentlig kortere, trolig noen få måneder for anrikningen alene. Andre deler av kjernevåpenproduksjonen vil nok ta lengre tid, sier Kippe.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!