Rystet Harald bak gitteret

CAPE TOWN (Dagbladet): - Jeg er svimeslått. Det gjør et stort og skremmende inntrykk å få slik kjennskap til den umenneskelighet som har funnet sted her, sa kongen under en pressekonferanse i fengslets luftegård.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dronningen var like beveget: - Jeg skjelver i bena etter denne opplevelsen, sa hun.
Nelson Mandelas celle på Robben Island er grå og den er knøttliten. Bare gitrene er muskuløse. Cella er bevart som den var da den nåværende presidenten satt her. På veggen henger to små skap, på gulvet står dobøtta, her er ullteppet, blikkfatet og blikkruset. Det er alt. Utsikten er begrenset: En flik av himmelen, luftegårdens betongvegger, en tørkesnor, noen trassige busker som klorer seg fast i mager skjellsand. Innsikten var derimot ubegrenset. Vokterne kunne til enhver tid ha full oversikt gjennom store innvendige vinduer med gitter.

- De som satt her var sterke og gode mennesker med en spesiell evne til å overleve, sa dronningen.

Fange var omviser

Kongeparets omviser på Robben Island var Ahmed Kathadra som satt i Mandelas nabocelle, dømt i samme sak.

Og Kathadra tar ikke noe hensyn til eventuell kongelig finfølelse. Han forteller om torturen som den var:

- En fange ble kommandert til å grave et hull i bakken. I det hullet ble han selv begravet til halsen. Da fangen ropte etter vann, urinerte vokterne på ham, sier Kathadra nøkternt.

- Men er det ikke vanskelig for en fange å vende tilbake til et sted som dette, spør kongen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Fengslet var en fortsettelse av den politiske kampen. Og på sett og vis var vi sikrere på innsiden enn på utsiden. Ute var faren større for attentater og brevbomber, svarer den tidligere fangen.

Dagens program har vært preget av Sør-Afrikas historie slik den er skrevet med blod, vold og undertrykking.

Også møtet med Sannhetskommisjonen, der erkebiskop Desmond Tutu er leder, ser ut til å ha gjort betydelig inntrykk på kongeparet.

Sannhetskommisjonens oppgave er å gjennomgå politisk motiverte forbrytelser og brudd på menneskerettighetene i Sør-Afrika i perioden fra 1960 til valgene i 1994.

Konge-seminar

Både kongen og dronningen var sterkt opptatt av det forsoningsarbeidet som drives av Sannhetskommisjonen, og pressemøtet i luftegården på Robben Island utviklet seg til et slags miniseminar om politikk, forbrytelser og tilgivelse.

Kongen var særlig opptatt av ett eksempel fra kommisjonens arbeid der en politioffiser og tre underordnede tilsto en massakre på svarte sør-afrikanere.
Under høringen i kommisjonen vendte politioffiseren seg mot forsamlingen og påtok seg ansvaret for å ha gitt ordren, og ba samtidig om at hans underordnede gikk fri.

- Da klappet forsamlingen. Det hadde ikke vi gjort hjemme, sa kong Harald.

Symbolsk øy

Robben Island er blitt et mektig symbol på at ingen overmakt er uovervinnelig. Det som slår en er øyas nesten sadistiske beliggenheten. Cape Town er så nær at fangene ikke bare kunne se byen med sin mektige beliggenhet, men også enkelthus. Så kort vei var det til det virkelige livet, og likevel var det uoppnåelig. Havet rundt øya er iskaldt, og det kryr av hai. Men det var her de satt, det meste av det svarte afrikanske lederskapet, og bortimot halvparten av den kommende regjeringen.

TO VERDENER: Skalden Dalux-olo Hoho fra Xhosa-stammen tar imot kongeparet på brygga på Robben Island.