...så begynte de å drepe

DRENJAK (Dagbladet): - Morderne kom med masker på. De gikk bort til mennene, trakk knivene ut av slirene, stakk dem mot halsen deres, og sa de skulle skjære hodet av dem. Alle var vettskremte, så begynte soldatene å drepe.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er Fatimi, som mener hun er noen og femti år gammel, som fører ordet for familien Imeri. Hun mistet bare en sønn, Azet på 28, under massakren i Racak forrige fredag.

Resten av familien overlevde blodbadet der 45 mennesker ble drept, de fleste trolig av skudd mot hode eller nakke. Andre var mindre heldige.

Snublet i kropper

Massakren i Racak har skapt den største krisen i den meget skjøre og hullete våpenhvilen mellom serbiske politistyrker og den kosovoalbanske frigjøringshæren UCK.

Familien Imeri er sjokkert over at noen kan så tvil om at det var serbiske politisoldater som står bak drapene.
- Vi snublet selv i døde kropper. Vi så grøfta der de døde lå da vi flyktet, sier Izabella (24), Fatimis datter.

Det var klokka 4 om morgenen de serbiske soldatene begynte med å la granatene hagle over Racak. Klokka 7 kom de.

- Først låste de alle husene, så gikk de fra hus til hus, og skilte mennene fra familiene. Mennene ble samlet i fjøs og uthus, men heldigvis rakk ikke serberne å komme til vårt hus før vi klarte å flykte, sier Izabella.
- Først hørte vi skrikene fra mishandlingen. Mange av mennene ble slått med trestokker, de ble banket nesten til døde. Så kom skuddene, sier Izabella.

- Det var fryktelig, og alle var livredde, sier Izabella.

Beretningen til familien Imeri, om at mennene ble skilt fra sine familier, og så torturert og drept, er velkjent. Metoden er et varemerke ved serbernes etniske rensing både i Kroatia og Bosnia, og har også vært brukt flere ganger i Kosovo.

Takker OSSE

Det er andre gang familien Imeri er på flukt i år. I sommer måtte de flykte opp i fjellene, men den gangen kom de seg unna før soldatene kom.

Forrige fredag klarte de å flykte fordi OSSE-observatører slapp inn i byen da det begynte å mørkne.

- Vi trodde det var trygt da OSSE-folkene kom. Men vi var ikke sikre på om de ville bli, så vi knuste ei rute, og klarte å flykte, sier Izabella.

Og OSSE-observatørene ble ikke. De konstaterte at noe fryktelig hadde skjedd, og tok med seg fire voksne sårede, og ei lita jente som også var såret.

Likevel sier Izabella:

- Det kan hende OSSE-observatørene reddet oss. Uten dem kunne det gått enda verre.

Kampen om likene

Serbiske myndigheter sier det ikke er de som står bak drapene, men at det hele er arrangert av UCK, som selv har lagt de døde kroppene i landsbyen.
De 45 døde er nå på patologisk avdeling ved sykehuset i Pristina.

Jugoslaviske og hviterussiske patologer har begynt å undersøke de døde, til tross for sterke advarsler fra det internasjonale samfunnet om at de ikke bør begynne før en gruppe finske spesialister er på plass. Hviterussland er den staten som er mest vennligsinnet overfor Slobodan Milosevics regime. Patologene sier det ikke er belegg for påstandene om at de døde ble drept av skudd på kloss hold.

Kampen om likene skal avgjøres av de finske patologene, men det er en fare for at avgjørende bevis allerede kan være ødelagt.
Finnene kom til Pristina sist torsdag, men har ikke kommet med kommentarer til pressen.

OSSEs forklaring

OSSE-ambassadør William Walker står på sin forklaring om at det ikke er noen tvil om at det var serberne som drepte i Racak, og at man har helt klare bevis.
Etter det Dagbladet erfarer, erkjenner OSSE at noen av de døde har blitt flyttet på. 23 av de drepte er ikke flyttet på, ifølge OSSE-kilder. De andre, som er flyttet på, er hentet tilbake til sine hjem, mener OSSE.

Den diskusjonen opprører familien Imeri, for de så selv hva som skjedde. Fatimi virker å være i sjokk, og tar stadig til tårene.
- Tenke deg. Så mange unge mennesker er døde, jamrer hun.

- Særlig de gamle som har opplevd massakrer og død, lider av depresjoner. Depresjonene er så sterke at mange av dem føler at livet er slutt, sier dr. Suleman Krasnici i hjelpeorganisasjonen Mor Theresa i Prizren.

Fatimi er nok en av dem.

KNUST:</B> Fatimi Imeri mistet en sønn, Azet på 28 år, under massakren i Racak. Hun er flyktning for andre gang i år.