Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Regjeringen erkjenner: Tilbudet til psykisk syke fortsatt ikke godt nok

Sa det samme i 2014: - Ikke godt nok

Allerede i sin første nyttårstale oppfordret statsminister Erna Solberg psykisk syke til å søke hjelp. Seks år seinere erkjenner regjeringen at tilbudet ennå ikke er godt nok.

FØRSTE TALE i 2014: Allerede da hun holdt sin første nyttårstale som statsminister første nyttårsdag i 2014 oppfordret statsminister Erna Solberg psykisk syke til å søke hjelp. Nå får regjeringen hennes kritikk for å ha gjort for lite i årene som fulgte. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix Video: NRK Vis mer

- I nyttårstalen i fjor fikk norske kvinner beskjed om å føde flere barn, samtidig som fagfolk ropte ut om mangler i fødetilbudet. I år sier Erna at menn skal be om hjelp, men det er åpenbart at hjelpetilbudet ikke er godt nok, sier Arbeiderpartiets helsepolitiske talskvinne Ingvild Kjerkol til Dagbladet.

FOR DÅRLIG: Ingvild Kjerkol mener regjeringen har gjort for lite for å sikre et godt hjelpetilbud til psykisk syke.
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
FOR DÅRLIG: Ingvild Kjerkol mener regjeringen har gjort for lite for å sikre et godt hjelpetilbud til psykisk syke. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Vis mer

Kjerkol viser til at det er gått seks år siden statsministeren for første gang tok opp problematikken rundt psykiske lidelser i en nyttårstale.

- Det har fra Stortingets side vært flere initiativ for å jobbe mer systematisk for å forebygge selvmord og bedre det psykiske helsetilbudet, sier Ap-representanten.

Hun mener regjeringen har gjort for lite for psykisk syke i åra som er gått.

Seks år siden

Det kan være vanskelig å innse at man har behov for behandling, sa statsminister Erna Solberg i sin aller første nyttårstale i 2014. Hun oppfordret hver og en til å ta ansvar for sin egen psykiske helse og søke hjelp tidlig.

- I åra som kommer vil regjeringen arbeide for å styrke det psykiske helsetilbudet. I dag er det ikke godt nok. Det må bli enklere å få hjelp, sa Solberg i talen sin for seks år siden.

Oppfordringen om å søke hjelp er blitt gjentatt fra flere hold etter Ari Behns død, noe ikke minst talen til Maud Angelica ved farens båre har bidratt til.

Nyttårstalen i 2019: Erna Solberg løftet igjen temaet om psykisk helse. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Nyttårstalen i 2019: Erna Solberg løftet igjen temaet om psykisk helse. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Vis mer

Også i årets nyttårstale snakket statsministeren om psykisk helse.

- Åpenhet, å tørre å snakke om følelser, er viktig, sa Solberg og viste til at 674 mennesker tok sitt eget liv i 2018.

- Det er 674 for mange. De hadde 674 ulike grunner. Uansett må vi jobbe for å få tallet ned, sa statsministeren og varslet at regjeringen nå vil ta et initiativ for å kartlegge årsakene til selvmord i Norge.

I etterkant har det kommet kritikk av regjeringen på sosiale medier. En av dem er Ingvild Glosli Worum som for tre år opplevde at moren tok livet sitt.

- Det høres tilsynelatende lett ut å søke hjelp. Min opplevelse som pårørende, er derimot at det er vanskelig. Hvor søker man hjelp?, sier Ingvild Glosli Worum i et intervju med Dagbladet.

Stor pågang

Aps Ingvild Kjerkol sier det ikke bare er i sosiale medier at folk har svart regjeringen. Også helsepolitikerne på Stortinget har opplevd pågang fra enkeltmennesker som sier at det er vanskelig å få hjelp.

- De som har kjent på psykisk sykdom og som ber om hjelp, må ha ei dør å banke på og muligheter for hjelp og behandling. For som Maud Angelica også sa; dette er sykdom, sier hun.

Som eksempel på manglende oppfølging fra regjeringen viser hun til et enstemmig vedtak fra 19. april i 2018 om en egen handlingsplan mot selvmord.

- Helseministeren lovet å komme tilbake til Stortinget med hvordan regjeringen legger opp arbeidet og den videre prosessen. Samme dag ble Arbeiderpartiets forslag om å etablere lavterskel psykisk helsetilbud i alle kommuner nedstemt av regjeringspartiene, sier hun.

Høie: Ikke godt nok

Helseminister Bent Høie (H) svarer på vegne av regjeringen. Han erkjenner at tilbudet ennå ikke er godt nok.

- Selv om regjeringen over flere år har bygd ut tilbudet innen psykisk helse, mener vi at det fortsatt ikke er godt nok. Derfor jobber vi stadig med å styrke tilbudet ytterligere. Tilbudet er likevel svært mye bedre enn etter da Arbeiderpartiet satt i regjering, sier han i en kommentar til Dagbladet.

Han understreker likevel at det er hjelp å få mange steder dersom man sliter psykisk.

- Både i kommunen, i spesialisthelsetjenesten og hos ulike hjelpetelefoner og chat-tjenester i regi av ideelle aktører. Jeg har bedt Helsedirektoratet om så raskt som mulig å gå ut med ny og oppdatert informasjon om hvor mennesker som har selvmordstanker, eller som er bekymret for andre, kan søke hjelp. Regjeringen har også styrket hjelpetelefonene til Kirkens SOS og Mental Helse med 10 millioner kroner slik at de kan møte den store pågangen, sier helseministeren.

Krav til regjeringen

Arbeiderpartiets Ingvild Kjerkol mener regjeringen konkret må styrke satsingen på psykiske helsetjenester til dem med akutte behov.

- Vi må stanse videre nedbygging av døgntilbud i sykehusene. Det er for mange som ikke får hjelp eller som må slite med selvmordstanker, mens de venter på hjelp. Vi mener sykehusene må få midler til å styrke psykisk helsetilbud i hele landet, sier Kjerkol.

BEDRE ENN FØR: Helseminister Bent Høie mener tilbudet til psykisk syke er bedre nå enn under de rødgrønne. Men han erkjenner at det fremdeles ikke er godt nok.
Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
BEDRE ENN FØR: Helseminister Bent Høie mener tilbudet til psykisk syke er bedre nå enn under de rødgrønne. Men han erkjenner at det fremdeles ikke er godt nok. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix Vis mer

- Alvorlig selvmordsfare innebærer behov for øyeblikkelig hjelp som ikke kan vente. Da skal ikke personene avvises av helsetjenesten, repliserer Høie.

Kjerkol mener på sin side regjeringen også er å klandre for at lavterskeltilbudet i kommunene ikke er bedre.

- Skal det bli enklere for folk å be om hjelp, må det være fagfolk der som kan hjelpe. Det krever å sette av midler i stadig strammere kommunebudsjetter. Årets opplegg for kommuneøkonomien var det laveste på 15 år, framholder hun.

Til dette innvender Høie at mer enn 50 kommuner nå har etablert Rask psykisk helsehjelp, et lavterskeltilbud for mennesker med milde eller moderate angst-, depresjons- eller søvnproblemer.

- Siden regjeringen tok over har vi sørget for over 470 nye psykologer i norske kommuner. Vi har også innført et lovkrav, mot Aps stemmer, om at alle kommuner skal ha psykologkompetanse. Over 90 prosent av kommunene har nå rekruttert psykologkompetanse, sier Høie.