Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Så er vi advart

I går kom siste fly med flyktninger fra Kosovo. Alle 6000 kvoteflyktningene er nå på plass i norske mottak. Her konkurrerer de med 8000 somaliere, kurdere og tamiler om egen bolig i kommunene. Her sitter også kosovoalbanere som har ventet opptil sju år på å slippe ut. Barn er født her, og mange kjenner ingen annen tilværelse.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En fersk rapport har avslørt store mangler ved driften av landets asylmottak. Summen av funnene som SINTEF-forskerne Kirsten Lauritsen og Berit Berg har gjort, viser en elendighet de færreste av oss kjente til. Hvis UD ikke legger om driften, spår forskerne en utvikling vi ikke kan leve med.

Kan vi ikke? Selvfølgelig kan vi det. Levekårene for asylsøkere og flyktninger preges nemlig av at de holder til på mottakene, altså på campingplasser i Finnmark, nedlagte militærforlegninger og nedslitte og fraflyttede psykiatriske institusjoner. Det er først når beboerne tar med seg elendigheten ut, at vi andre får øye på den. Hånden på hjertet: Hvor mange visste at enslige asylsøkere uten en eiendel får 2500 kroner måneden til å skaffe seg et forsøksvis liv for, i landet der selv bedrestilte sosialhjelpsmottakere må velge mellom mat og medisiner? Og visste du at flyktninger kan leve i årevis på et lite rom uten å ha råd til verken busskort eller tannlege?

  • Det er når ubehandlede krigstraumer, isolasjon og mangel på sysselsetting, inntekt, utdanning, familie, privatliv, alt slikt vi andre bygger identiteten og selvrespekten vår på, når dette slår ut som alvorlige atferdsforstyrrelser og truer ro og orden i samfunnet utenfor mottaket, at vi reagerer. Ingen skal heller trøste seg med at bare NATO har bombet ferdig i Jugoslavia, så vender flyktningene hjem igjen. Erfaringene fra krigen i Bosnia viser at flesteparten av de 13000 bosniske flyktningene er her fortsatt. I Kosovo er ødeleggelsene så omfattende at det er lite å reise tilbake til.
  • Nå er UDI enig med sine kritikere i at forholdene på mottakene er for dårlige. Funnene kommer ikke som noe sjokk på etaten som selv har lagt føringene for hvordan mottakene skal drives. Derimot lar det seg godt tenkes at kritikken tas til etterretning med enkelte justeringer, og ferdig med det. Det koster penger å tømme institusjonene, det vet vi fra HVPU-reformen og nedbyggingen av de psykiatriske sykehusene. Og hvem vil ha det tyngste klientellet, for eksempel en krigsskadd, familieløs unggutt med alvorlige atfersforstyrrelser? Det er ingen hemmelighet at kommunene ikke slåss om å få bosette ham.
  • Nøkkelen til et bedre liv for flyktningene skal være å plassere mottakene sentralt i kommunene, har vi lært. Ut av isolasjonen, til der det bor folk, nær arbeidsplasser, helsetilbud, skole og fellesskap. Forskerkritikken av mottakene går ut på at der innsatsen i mottakene ikke intensiveres for å stimulere beboerne til å ta aktiv del i samfunnet utenfor, så hjelper det ikke om mottaket ligger midt i tjukkeste storbyen. Hvis ikke mottaket har nok kvalifisert personale, hvis ikke virksomheten som er rettet inn mot selve mottaket er bred og god nok, så hjelper det ikke om samfunnet utenfor ligger der med opptil flere muligheter.
  • Det som hjelper er å korte ned oppholdstida i mottaket. Selv om UDI innfører nye krav til bemanning og helsefaglig kompetanse, er det ventetidas lengde som må ned. Ideelt skal det ta seks måneder å få ferdigbehandlet en søknad om oppholdstillatelse. I dag er ventetida i mottak gjennomsnittlig to år. To års unntakstilstand, på venterommet mellom fortid og framtid. Likevel kvier Norge seg for å gjøre som svenskene, la de asylsøkerne som klarer å få fatt i bolig utenfor mottaket, få egne boliger.
  • UDI foreslår i stedet at asylsøkerne skal få arbeidstillatelse så snart identiteten deres er klarlagt. UDI vil foreslå å høyne pengebeløpet. UDI vil foreslå å øke støtten til kommunene som bosetter flyktningene. Men før det blir bedre, kommer det til å bli ganske mye verre, sier UDI, som har i oppdrag å holde en nøktern standard for flyktningene. Så nøktern, altså, at forskerne har avslørt den som helseskadelig. Vi kan ikke leve med en slik utvikling, sier forskerne. Ikke det?