AMPERT: Her er presidentene avbildet i forbindelse med et G-20-møte i Osaka, Japan, i slutten av juni 2019. Foto: AP
AMPERT: Her er presidentene avbildet i forbindelse med et G-20-møte i Osaka, Japan, i slutten av juni 2019. Foto: AP Vis mer

Iskaldt mellom Kina og USA:

Så farlig er Kina-krangelen

- Jeg grøsser på ryggen når jeg tenker at Xi kan la seg friste til å teste Trumps handlekraft.

Publisert

- Det er en dypt bekymringsfull utvikling som vi er vitne til mellom de to stormaktene, sier Asia-forsker ved PRIO, Stein Tønnesson til Dagbladet.

Den siste tida har forholdet mellom Kina og USA tilspisset seg kraftig. Det kinesiske konsulatet er blitt stengt ned i Houston, hvorpå Kina svarte med å gjøre det samme i Chengdu. Samtidig har harde ord blitt utvekslet på det høyeste politiske nivå, blant annet fra utenriksminister Mike Pompeo.

- Hvis den frie verden ikke forandrer det kommunistiske Kina, så vil det kommunistiske Kina forandre oss, sa utenriksministeren for ei knapp uke siden.

Men så langt har ikke Kina vist tegn på noen form for ettergivenhet. I stedet mener flere at vi kan komme til å se en form for kald krig mellom landene.

Dette tror ekspertene vi kan vente oss.

Forhold på bunnivå

Forholdet mellom USA og Kina er i dag på et nivå man må årtier tilbake for å finne sidestykket til.

- HISTORISK: President Nixons møte med Mao Zedong i 1972 anses som et tidsskille for relasjonen mellom de to landene. Foto: AFP/ NTB Scanpix
- HISTORISK: President Nixons møte med Mao Zedong i 1972 anses som et tidsskille for relasjonen mellom de to landene. Foto: AFP/ NTB Scanpix Vis mer

Da kommunistene tok makta i Kina i 1949, ble regimet isolert av USA. Til tross for at president Richard Nixons mål var å bruke Kina til å balansere Sovjetunionens innflytelse, forklarer Tønnesson at presidentens besøk til Mao Zedong i 1972 kan anses som et tidsskille i relasjonen mellom de to landene.

I etterkant har blant annet massakren på Den himmelske freds plass 4. juni 1989 vært et av flere eksempler på hendelser som har vanskeliggjort en god relasjon.

- USAs samarbeid med Kina kunne ha lidd skibbrudd alt etter massakren i Beijing 1989, men den gangen reddet president George H.W. Bush, som var president fra 1989 til 1993 det gode forholdet, sier Tønnesson, og legger til at Bush fortsatt er den mest populære i rekken av USAs presidenter sett med kinesiske øyne.

Ventet politisk oppmykning

Kinas økonomiske reformer fortsatte i åra framover, og amerikanske selskaper flokket til Kina hvor de dro fordel av den billige arbeidskraften.

I 2001 ble Kina innlemmet i Verdens handelsorganisasjon, etter ytterligere pleie av relasjonen under Clintons presidentperiode.

Det globale markedet ga nye muligheter for Kina, som siden har hatt en enorm økning i eksportinntekter.

Men store deler av det internasjonale samfunnet har trodd at den kommunistiske statens økonomiske oppmykning ville bli fulgt av en politisk oppmykning. Også USA.

Slik gikk det ikke. Snarere tvert imot.

- Vi står ved det viktigste veiskillet siden president Richard Nixon besøkte i Kina i 1972 og innledet et nært samarbeid. Den gangen var målet å bruke Kina til å balansere Sovjetunionens innflytelse. Nå ønsker USA å stoppe veksten i Kinas makt og innflytelse, hevder Tønnesson.

- VIL GJØRE NØDVENDIGE TILTAK: USAs utenriksminister Mike Pompeo går hardt ut mot Kina. Video: AP Vis mer

Utfordrer USA

Det er ikke noen hemmelighet at USA over en tiårsperiode har blitt gradvis utfordret av Kina.

I 2019 slo en studie, utført av United States Study Center ved Universitetet i Sydney, fast at USA kan slite med å forsvare seg selv og sine allierte mot den voksende stormakten Kina.

«USA har ikke lenger militær overlegenhet i den indopasifiske regionen, og landets evne til å opprettholde en gunstig maktbalanse blir stadig mer usikker.», het det blant annet i rapporten.

BYGGER UT STADIG MER: President Xi Jinping om bord på en kinesisk marineflåte i Sør-Kinahavet i april. Foto: Li Gang / Xinhua / AP / NTB scanpix
BYGGER UT STADIG MER: President Xi Jinping om bord på en kinesisk marineflåte i Sør-Kinahavet i april. Foto: Li Gang / Xinhua / AP / NTB scanpix Vis mer

Konflikten vi nå er vitne til mellom de to stormaktene, gjelder både handelsreglement, verdisett, teknologi og territoriell dominans, forklarer seniorforsker ved NORCE forskningssenter, Hilmar Mjelde til Dagbladet.

- USAs Kina-politikk før Trump har hatt to mål: å integrere Kina i den USA-ledede vestlige verdensordenen og å beholde amerikansk dominans i den vestre Stillehavsregionen. Første mål har mislyktes og Kina vil utfordre USA - ikke bare i regionen, men som verdensledende stat, sier Mjelde.

De siste åra har stadig flere i USA advart mot Kinas økende makt, noe som delvis kan forklares med at Kinas Kommunistiske Parti har blitt stadig mer autoritært, sier Tønnesson.

- I dag er det nærmest en politisk konsensus på tvers av skillet mellom det republikanske og demokratiske partiet, om at Kinas vekst må bremses. Både økonomisk, teknologisk og militært, sier Tønnesson til Dagbladet.

Han får støtte av Mjelde.

- Det har lenge vært en tverrpolitisk oppfatning i USA om at det må gjøres noe med forholdet til Kina, men uten å velte det økonomiske samkvemmet.

Ruster opp i Sør-Kina-havet

NTNU-professor Jo Jacobsen uttalte nylig til Dagbladet at Kina de siste månedene gradvis, og nesten umerkelig, har økt tilstedeværelsen i Sør-Kina-havet. Blant annet skal satellittbilder fra tidligere i juli vise hvordan kinesiske myndigheter ruster opp sitt nærvær i havområdet på de kunstige øyene de har etablert.

Kinas siste skritt har ikke overraskende skapt reaksjoner i USA.

I starten av juli kunngjorde også kinesiske myndigheter at de ville avholde en militærøvelse i området, noe USA besvarte ved å vise muskler og sende to hangarfartøy til Sør-Kina-havet. I tillegg til striden om Sør-Kina-havet, er de to stormaktene også uenige om havområdet i øst.

VISTE MUSKLER: Amerikanske hangaskip avbildet i Sør-Kinahavet mandag 6. juli. Den militære tilstedeværelsen kom som et svar på Kinas varslede militærøvelse i havområdet. Foto: Jason Tarleton / U.S. Navy / AP / NTB scanpix
VISTE MUSKLER: Amerikanske hangaskip avbildet i Sør-Kinahavet mandag 6. juli. Den militære tilstedeværelsen kom som et svar på Kinas varslede militærøvelse i havområdet. Foto: Jason Tarleton / U.S. Navy / AP / NTB scanpix Vis mer

På toppen av det hele står USA-allierte Taiwan, som Kina anser som en utbryterregion, høyt på prioriteringslista hos begge parter, sammen med rev, atoller og andre tidligere kinesiske stater i området.

Tønnesson mener nettopp Taiwan er en sak som så langt har fått lite fokus, men som fort kan bli en hovedsak i konflikten.

- Kinas mål er å gjenforene Taiwan med Fastlands-Kina. Men siden 2016 har Kinas utsikt til å nå dette målet forverret seg kraftig som følge av et maktskifte på øya. Heller enn å nærme seg Kina, har Taiwan opptrådt stadig mer selvstendig, sier Tønnesson.

Kina har forsøkt å lokke Taiwan ved å tilby en løsning med Hongkong som modell: «ett land - to systemer».

Etter den siste tidas utvikling i Hongkong anser befolkningen i Taiwan det for utenkelig å godta noe slikt, mener Asia-eksperten.

- Et slag mot USA

Tønnesson er bekymret over at Kina har varslet en militærøvelse i august, hvor det skal øves på landgang på øygruppa Pratas i Sør-Kina-havet, som er okkupert og styrt av Taiwan.

- Heldigvis er det bare en øvelse, en måte å forsøke å vise Taiwan at Kina mener alvor, sier Tønnesson og fortsetter:

- Men øvelser kan brukes som skalkeskjul for virkelige angrep. Hvis Kina angriper en taiwansk-okkupert øy, vil USA måtte reagere. Hvis reaksjonen blir militær, har vi plutselig en direkte konfrontasjon mellom de to stormaktene.

Tønnesson understreker at Kina har svært lite erfaring med direkte konflikt, og at hær, marine og flyvåpen mangler kamperfaring.

ØVER: Det kinesiske hangarskipet Liaoning følges av fregatter og ubåter under en øvelse i Sør-Kinahavet i april. Foto: Li Gang /AP
ØVER: Det kinesiske hangarskipet Liaoning følges av fregatter og ubåter under en øvelse i Sør-Kinahavet i april. Foto: Li Gang /AP Vis mer

- Hvis de havner i en militær konflikt med USA, blir det en farlig ilddåp for Kina. Xi Jinping vil nok vike tilbake hvis han tror at USA reagerer militært, men jeg grøsser på ryggen når jeg tenker at Xi kan la seg friste til å teste Trumps handlekraft.

-Trumps nye Mexico

Corona-situasjonen har heller ikke gjort forholdet mellom de to landene bedre, hvor Trump konsekvent omtaler viruset for «Kina-viruset».

På kinesisk side brukes landets evne til å håndtere pandemien sammenliknet med USAs manglende evne til det samme, til å legitimere det kommunistiske partiet, sier Steve Tsang, direktør ved Kina-instituttet ved School of Oriental and African Studies i London til LA Times.

TRENER STYRKENE: I Taiwan har nylig holdt militærøvelse for å forberede seg på en eventuell invasjon fra Kina. Foto: NTB Scanpix
TRENER STYRKENE: I Taiwan har nylig holdt militærøvelse for å forberede seg på en eventuell invasjon fra Kina. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Med høstens presidentvalg stadig nærmere, er det heller ingenting som tyder på at Trump vil begynne å omtale Kina i varmere ordelag med det første.

- Kina ser ut til å bli hans nye Mexico i valgkampen, ettersom muren er oppbrukt som valgkamptema, sier Mjelde.

Likevel mener han dette valget vil handle om Trumps corona-håndtering, ikke utenrikspolitikk.

- Utenrikspolitikk er vanligvis ikke viktig i amerikansk valgkamp, sier Mjelde.

Ikke alle er like overbeviste.

- I Trumps desperasjon til å bli gjenvalgt, kan han forhaste en militær konfrontasjon, sier Orville Schell til LA Times. Han er direktør for Asia Society, som blant annet spesialiserer seg på USA-Kina-relasjoner.

- Veldig farlig

Uavhengig av hvem som vinner valget i høstens presidentvalg, mener Mjelde vi definitivt på vei inn i en mer «haukete» periode i amerikansk Kina-politikk. Likevel tror han det vil holde seg til friksjon og spenninger, og ikke bryte ut en faktisk krig mellom landene.

- Vi er på vei inn i en ny kald krig. Det betyr friksjon og spenninger, ikke faktisk krig. Verken USA eller Kina vil det, selv om militær konflikt selvsagt er en mulighet, slik det var i Sovjettiden. Men det tar ikke nattesøvnen fra meg, sier Mjelde.

Susan Shirk, ekspert på kinesisk politikk og tidligere assisterende utenriksminister under Clinton-administrasjonen, framstår mer bekymret over situasjonen. Hun peker på Xi har spunnet på nasjonalisme og skapt et bilde av seg selv som en redningsmann under den økonomiske trøblete tida under coronapandemien.

- Bare i løpet av de siste ukene har han plukket krangler med nær sagt alle. Vi har en ukontrollert og ekstrem oppførsel hos begge lederne. Det er veldig farlig, uttaler hun til LA Times.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer