(Dagbladet): President Donald Trump kunne knapt ha sagt det tydeligere, enn han gjorde i en Twitter-melding onsdag: «Rakettene kommer»!
Konflikten har blitt så spent at Trump selv hevder at forholdet til Russland er verre enn noensinne, «og det inkluderer Den kalde krigen».
Trump og Det hvite hus har gjort det klart at de holder Syrias president Bashar al-Assad og hans regime ansvarlig for angrepet.
Macron hevder han har bevis for kjemisk angrep fra Assad. Trump skaper full forvirring
- Katastrofalt
USA har gått sammen med andre vestlige land og truer med rakettangrep mot Syria som svar på angrepet i Douma. Med seg på laget har Trump både Frankrikes president Emmanuel Macron, og tilsynelatende den britiske statsministeren Theresa May.
- De verst tenkelige utfallene av denne krisen er helt katastrofale, sier Anders Romarheim, førsteamanuensis ved Institutt for forsvarsstudier, til Dagbladet.
Han mener noe av det verste som kan skje vil være at USA, eller dets allierte, ender opp med å drepe russiske soldater i et angrep på Syria.
- I så fall kan vi være på vei inn i en ny sikkerhetspolitisk tidsregning. Russiske myndigheter har gjentatte ganger varslet at missilene vil bli skutt ned, om USA går til angrep på Syria.
I 2011 slapp norske jagerfly 600 bomber over Libya. Nå vil ikke Norge gå i krigen
Farlig og uoversiktlig
Russlands ambassadør i Libanon, Aleksandr Zasypkin, sa onsdag at det også vil bli rettet angrep mot stedene hvor rakettene skytes opp.
Da kan man plutselig ha en situasjon hvor Russland og USA angriper hverandre. Men er det hold i truslene?
- Man må spørre seg om en Twitter-melding fra Donald Trump er synonymt med USAs sikkerhetspolitikk. At russerne bløffer mye i internasjonal sikkerhetspolitikk bør allerede være en kjent sak. Problemene følger med usikkerheten på begge sider rundt hva motparten kan finne på å gjøre. Da ender man fort i en usikker situasjon som fort kan eskalere, mener Romarheim.
Romarheim beskriver krisen USA og Russland har beveget seg inn i som større enn noe verden har sett, i forholdet mellom de to landene, på minst 30 år.
- Den ekstremt farlige og uoversiktlige situasjonen som er nå, har vi ikke sett på globalt nivå på mange tiår. Ikke siden den kalde krigen, hevder han.
Voldelig utveksling
Ståle Ulriksen, forsker ved Sjøkrigsskolen, understreker at det er mange aktører som spiller høyt i Midtøsten for tiden, og at alle disse må reposisjonere seg ved et angrep. Det skaper uforutsigbarhet, mener han.
- Potensialet for at ting kan eskalere og at det blir trefninger mellom amerikanske og russiske styrer, er stort, sier Ulriksen.
Han sier det er umulig å skulle si noe om utfallet av potensielle trefninger mellom USA og Russland, men frykter at et slikt scenario kan ende voldelig.
- Treffer man russiske soldater, vil det bli en utfordring
- Jeg frykter at ingen parter vil forhandle og at det dermed blir en voldelig utveksling. Det vil trolig ikke eskalere til en verdenskrig, men bli en begrenset krig, sier forskeren.
Ulriksen sier det er liten tvil om at situasjonen bare vil bli mer spent i de nærmeste dagene.
- Jeg tror uansett vi får en spent situasjon og kanskje en trefning i løpet av neste uke. Smeller det i løpet av de nærmeste dagene blir det ikke så stort. Det handler om hva slags kampkraft USA har i området. Men innen tirsdag og onsdag så vil de USA ha fått tid til å bygge seg opp, sier han.
- Tar tid
Janne Haaland Matlary, statsviter, Høyre-politiker og professor i internasjonal politikk ved Universitetet i Oslo, sier det ikke er unaturlig at angrepet har latt vente på seg.
- Det at man fortsatt ikke har sett et angrep handler om at det tar tid å forberede dette. Det er ikke bare å knipse, sier hun torsdag ettermiddag.
Matlary ser likevel for seg et begrenset angrep, som likevel er mer omfattende enn USAs angrep på en militær flybase i Syria i fjor.
- Det hadde åpenbart ingen effekt, for det har kommet nye gassangrep. Derfor vil dette svaret bli mer omfattende, mener Matlary.
