VERDENSDRAMA: Skip fra den svenske marinen holder vakt ved den russiske ubåten som den gangen fikk navnet «U-137». Først seinere avslørte russerne ubåtens virkelige navn, «S-363». Ubåten gikk på grunn ved innløpet til Gåsefjärden utenfor Landskrona 27. oktober 1981, og utløste et av de største skandinaviske kaldkrigsdramaene. Arkivfoto: TORBJÖRN ANDERSSON / SCANPIX SVERIGE
VERDENSDRAMA: Skip fra den svenske marinen holder vakt ved den russiske ubåten som den gangen fikk navnet «U-137». Først seinere avslørte russerne ubåtens virkelige navn, «S-363». Ubåten gikk på grunn ved innløpet til Gåsefjärden utenfor Landskrona 27. oktober 1981, og utløste et av de største skandinaviske kaldkrigsdramaene. Arkivfoto: TORBJÖRN ANDERSSON / SCANPIX SVERIGEVis mer

Så ikke grensa under vann

Ubåtalarmen i Sverige minner om et av Den kalde krigens største skandinaviske dramaer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Ubåtalarmen i Sverige kommer som et gufs fra den kalde krigen. For generasjonene født før muren falt, har ubåtjakt og den svenske orlogsbyen Karlskrona en helt spesiell klang i den skandinaviske kaldkrigshistorien.

Man fryktet at Sovjetunionen planla en større invasjon, og gjennom hele 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet varslet den svenske marinen om mer enn 6000 observasjoner av fremmede ubåter i deres farvann.

Aksjonene utløste storstilte sjøoperasjoner, selv om man i etterkant bare har fått bekreftet ni av episodene som sikre sovjetiske brudd på det nøytrale Sveriges suverenitet.

Den absolutt mest åpenbare av disse bruddene skjedde 27. oktober 1981. I løpet av noen dramatiske døgn var Sverige bare minutter fra å åpne ild mot den sovjetiske flåten, sendt mot Karlskrona for å redde ubåten «S-363».

«Whiskey on the rocks» Denne tirsdagen i 1981 testet den svenske marinen ut en ny torpedotype i skjærgården utenfor Karlskrona. Ubåten «Neptun» og to kystvakthelikoptre deltok. Uvitende om at en sovjetisk dieselubåt av «Whiskey»-klassen smøg seg mot innløpet av Gåsefjärden bare noen kilometer unna.

Ved Torhamnaskär grunnstøtte den sovjetiske ubåten i 20-tida. Omslukt av mørket kjørte den dieselmotorene for full guffe i håp om å komme seg av grunna. Men det var nytteløst. Den satt bom fast.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var en blikkstille kveld, og øyboere i nærheten hørte godt spetakkelet fra den desperate ubåten. Men med marinens orlogsbase på Karlskrona som nærmeste nabo var de vant til øvelser, og tenkte ikke stort mer om det.

AVHØRT: Bildet viser den svenske kommandørkapteinen Karl Andersson (foran t.h.) føre ubåtkapteinen Anatolij Mikhailovitsj Gusjtsjin (midten) i land til et avhør. Også den sovjetiske politiske rådgiveren om bord, Vasilij Besedin (til venstre for Gusjtsjin), var med. Foto: SCANPIX SVERIGE
AVHØRT: Bildet viser den svenske kommandørkapteinen Karl Andersson (foran t.h.) føre ubåtkapteinen Anatolij Mikhailovitsj Gusjtsjin (midten) i land til et avhør. Også den sovjetiske politiske rådgiveren om bord, Vasilij Besedin (til venstre for Gusjtsjin), var med. Foto: SCANPIX SVERIGE Vis mer

Først neste morgen er det fiskeren Bertil Sturkman som oppdager ubåten på grunn, snaue 100 meter fra land på en av øyene. Et flagg med den røde stjerne avslører at båten han ser på, har sitt opphav i øst.

Full mobilisering Det tok ikke mange timene før Sverige var snudd på hodet. Det gikk ut full mobilisering av de omkringliggende kystfortene, og enda en sovjetisk ubåt ble oppdaget og jaget av den svenske ubåten «Neptun».

Så kom den sovjetiske redningsflåten, anført av viseadmiral Alekskij Kalinin om bord i Kashin-jageren «Obraztsovij». Med seg hadde han to «Kotlin»-klasse jagere, to «Nanutsjka»-klasse korvetter, en «Riga»-klasse fregatt og en taubåt.

Sovjetflåten fosset mot Karlskrona, og nærmet seg svensk territorialfarvann med stormskritt. De svenske kystbatteriene ble beordret kampklare, og brukte sine radarer til å sikte seg inn på skipene - og med det signalisere at de hadde sovjetflåten på kornet.

Men admiral Kalinin ville ikke snu, og fosset videre. Først da svenskene skrudde sikteradarene over i kampmodus, som gjør at signalene hopper fra frekvens til frekvens for å gjøre dem vanskelig for fienden å spore, skjønte han at svenskene mente alvor, og stanset.

Ubåtkapteinen I mellomtiden hadde svenskene slått en jernring rundt den grunnstøtte ubåten. Kommandørkaptein Karl Andersson om bord i missiltorpedobåten «Smygaren» var den første som fikk hilse på kommandør Anatolij Mikhailovitsj Gusjtsjin, ubåtkapteinen som tre år etter Harald Heide Steen jr.s udødelige sketsj ikke hadde sett grensa under vann.

Gusjtsjin hevdet at feil på både radiopeileren, gyrokompasset og navigasjonssystemet hadde ført dem langt inn i den svenske skjærgården. Og som det ikke var åpenbart all den tid ubåten stod på grunn, fungerte også ekkoloddet ganske dårlig.

Andersson fikk til og med et lite måltid om bord. Men han fikk også klar beskjed om at det ville være uaktuelt å ta kommandør Gusjtsjin eller mannskapet i arrest.

Atomvåpen om bord Torsdag 29. oktober kom to eksperter fra det svenske forsvarets forskninsanstalt til Karlskrona for å finne ut det svenskene fryktet aller mest - at «S-363» hadde atomvåpen om bord. De brakte med seg en måler for gammastråling om bord i en av vaktbåtene, og strøk forbi ubåten på kloss hold. Ubåtmannskapet likte dette dårlig og siktet på vaktbåten med automatvåpen for å få dem til å trekke unna.

ATOMVÅPEN: Dramaet pågikk i halvannen uke, mens hele verden holdt pusten. Svenskene fikk tidlig påvist at det fantes atomvåpen om bord i ubåten. 
Arkivfoto: BERN CLAESSON / SCANPIX SVERIGE
ATOMVÅPEN: Dramaet pågikk i halvannen uke, mens hele verden holdt pusten. Svenskene fikk tidlig påvist at det fantes atomvåpen om bord i ubåten. Arkivfoto: BERN CLAESSON / SCANPIX SVERIGE Vis mer

Men forskerne kom nært nok, og registrerte uran i form av isotopen uran-238 om bord. Det brukes i mantelen rundt en plutoniumskjerne i sovjetiske atomvåpen, og alarmen gikk til topps i den svenske regjeringen.

De diplomatiske linjene var i helspenn mellom nøytrale Sverige og kaldkrigende Sovjetunionen. På sidelinja sto NATO og USA og fulgte den svenske handlemåten med argusøyne.

Til slutt ga Sovjetunionen etter, og lot svenskene hente ut kommandør Gusjtsjin til et avhør som varte i over seks timer. Det skjedde mandag 2. november 1981.

Gusjtsjin holdt fast ved at de hadde navigert feil, og trodde de befant seg utenfor Polen da grunnstøtingen skjedde. Kommandørkaptein Andersson mente det i såfall måtte finnes en plass i Guinness' rekordbok for en slik bragd, ettersom de måtte ha feilnavigert seg langt inn i den svært farefulle og uoversiktlige skjærgården, og nesten helt fram til Sveriges største marinebase.

- På gjensyn Samme kveld begynte været å bli dårligere. Det ble dramatikk om bord i ubåten, som plutselig var i ferd med å bli slått i stykker mot fjæresteinene. Mannskapet skjøt opp røde nødraketter, og svenskene startet en redningsaksjon. Etter nesten ei uke med hele verdens oppmerksomhet rettet mot seg, ble «S-363» trukket av grunnen, godt voktet av svenske orlogsfartøy.

Kommandørkaptein Andersson hadde klare ordre fra statsminister Thorbjörn Fälldin om å angripe om ubåten forsøkte å stikke av. I mellomtida kalte statsministeren inn til pressekonferanse, og meddelte det svenske folk og resten av verden at gjesten i skjærgården trolig hadde atomvåpen om bord.

Fredag 6. november lot svenskene kommandør Gusjtsjin føre ubåten mot internasjonalt farvann. Der overga de formelt ubåten til viseadmiral Kalinin og hans ventende flåte.

Egentlig skulle overleveringen skje skriftlig, men sjøen var for grov, så det hele måtte skje over radio. Den svenske kommandøren Roderick Klintebo sendte meldingen, og fikk like etter svar fra ubåtkaptein Anatolij Mikhailovitsj Gusjtsjin.

- Farvel. Og på gjensyn ...

REKORD: Kommandørkapteinen Karl Andersson (t.h.) mente ubåtkaptein Anatolij Mikhailovitsj Gusjtsjin (t.v.) fortjente oppføring i Guinness' rekordbok for å klare det mesterstykket å feilnavigere seg gjennom skjærgården og helt inn til Sveriges største marinebase. Foto: ANID LOOR / REPORTAGEBILD / NTB SCANPIX
REKORD: Kommandørkapteinen Karl Andersson (t.h.) mente ubåtkaptein Anatolij Mikhailovitsj Gusjtsjin (t.v.) fortjente oppføring i Guinness' rekordbok for å klare det mesterstykket å feilnavigere seg gjennom skjærgården og helt inn til Sveriges største marinebase. Foto: ANID LOOR / REPORTAGEBILD / NTB SCANPIX Vis mer