Sa ja til framtida

PRIZREN (Dagbladet): Framtida begynner nå for Venera (23) og Arton (27). Søndag giftet de seg, og ga ytterligere næring til fredsfesten som feires over hele Kosovo.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Vi er veldig lykkelige. Vi begynner vårt liv samtidig som det nye livet begynner i Kosovo. Jeg tror på framtida nå som vi er frie, og serberne ikke lenger har noe makt her, sier Arton.

Planlagt lenge

Venera og Arton har sett fram til denne dagen lenge. I over et år har de planlagt å gifte seg når freden kom. Og de er ikke alene.

- Det blir høysesong for brudekjoler. Mange vil bruke sine siste penger for å feire. Et bryllup nå er en fest alle vil være med på, sier Erden Bucko, som eier Kosovos største tekstilkjede, til Dagbladet.

- Det er enorme følelser i sving. Folk har friheten å feire, men også alle de døde å sørge over. Mange har en stor sorg i hjertet. Men å gifte seg nå er også en personlig måte å feire friheten på, sier psykiater Emine Breca, som jobber på sykehuset i Pristina.

Prizren ligger vakker og bader seg døsig i ettermiddagssola. Byen er like mye tyrkisk som albansk, med en stor tyrkisk gamleby i sentrum. Serberne var aldri mange her, likevel måtte albanerne i Prizren gjennom det samme som folk måtte over hele Kosovo. Paramilitære og politistyrker kom i begynnelsen av april. De plyndret og drepte før de jagde mange mennesker ut av sine hjem.

Redde

Venera og Arton var ikke noe unntak. I hvert sitt hus satt de og var redde for hverandre, mens serbiske soldater var på døra nesten daglig, og spredte redsel, og krevde penger. Hvis de ikke betalte kunne noen bli dratt ut av huset og bli skutt. Både Venera og Arton var i Prizren under hele krigen.

- Det var fryktelig å være fra hverandre. Jeg tror jeg var mest redd for Arton. For det var alltid farligst for de unge mennene. Det var de som ble skutt først, sier Venera.

- Ja, jeg var redd, særlig om kvelden, for da var soldatene fulle, innrømmer Arton.

To ganger besøkte de hverandre under krigen. Begge gangene kom Venera til Artons hus, det huset som etter albansk tradisjon ble hennes hjem da hun giftet seg søndag.

Og Venera gjorde som tradisjonen forlanger. Da hun kom til huset til Artons familie søndag, dyppet hun hendene i en bolle med sukker, smørte sukkeret over inngangsdøra, mens hun gikk inn i huset med Koranen under armen, sammen med Arton. Inne i huset ga de hverandre et søtt kakestykke. Alt for at tankene skal være fylt av sødme hver gang hun går inn i huset, som nå også er hennes.

- Ja, det var kanskje litt ekstra sødme. Vi er veldig lykkelige over at vi er gift og for at det er fred, sier Venera.

Skolestart

Venera er nyutdannet lærer. Hun begynner i jobb i høst, og gleder seg til å ta fatt på oppgaven med å utdanne en ny generasjon albanere i et fritt Kosovo. De er heldige, Venera og Arton, for hun er lærer og han skal jobbe i familiens butikk.

Og Venera og Arton tar sikte på selv å bidra til framtida.

- Ja, jeg tror det blir en baby-boom her i Kosovo til neste år, sier Venera lattermildt.

Og psykiater Breca er helt enig.

- Menneskene har så mye å fortrenge, men samtidig så mye å lengte etter, at jeg tror det er mange barn som lages i Kosovo nå, sier hun.

<B>FESTDAG: Det nygifte brudeparet, Arton og Venera, sitter på utstilling i ektemannens hjem på festdag nummer to.