Ny rapport viser store forskjeller:

Så lite leser norske studenter: - Varsellampene bør blinke

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø synes det er for store forskjeller i studentenes tidsbruk på studiene.

STUDENTER: Hvor mange timer i uka hver student bruker på studiene varierer i stor grad, viser ny rapport. Foto: NTB Scanpix
STUDENTER: Hvor mange timer i uka hver student bruker på studiene varierer i stor grad, viser ny rapport. Foto: NTB ScanpixVis mer

Ferske tall fra Studiebarometeret viser at det er store forskjeller på hvor mange timer studentene bruker på studiet sitt. Over 30 000 studenter har svart på undersøkelsen.

Studentene ble bedt om å oppgi antall timer per uke, i gjennomsnitt hittil i studiet, de bruker på:

  • Læringsaktiviteter organisert av institusjonen (inkludert all undervisning og veiledning samt praksis hvis relevant).
  • Egenstudier (lese pensum, gjøre oppgaver, delta på kollokvier og annet gruppearbeid).
  • Betalt arbeid

I 2018 rapporterte studentene at de i gjennomsnitt brukte 16,2 timer per uke på organiserte læringsaktiviteter og 18,8 timer per uke på egenstudier. Gjennomsnittlig antall timer brukt totalt på faglig arbeid var 34,5. På betalt arbeid rapporterte studentene at de i gjennomsnitt brukte 7,9 timer per uke.

Et av resultatene som vekker oppsikt er at tannlegestudentene oppgir å bruke nesten dobbelt så mye tid på studiene som sosiologistudentene; 47,7 timer i uka mot 25,2.

Politi og medisin rapporterer 45 timer i uka, arkitektur 44 timer og farmasi 43 timer. De fem utdanningstypene med lavest faglig tidsbruk ligger alle under 30 timer i uka.

- Bør skru opp forventningene

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø synes det er for store forskjeller i studentenes tidsbruk på studiene.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø. Foto: Marte Garmann
Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø. Foto: Marte Garmann Vis mer

- Når studentene på en del studier bruker mindre enn 30 timer i uka bør studieprogrammene skru opp forventningene sine til studentene, sånn at studentene lærer mer, sier hun.

Nybø mener at studentenes studieinnsats er en viktig indikator for studentenes læring.

- Høy studieinnsats er en forutsetning for at studentene skal sitte igjen med et kvalitativt godt læringsutbytte.

Resultatene er viktige både for studentene selv, men også universitetene og høgskolene, mener Nybø.

- Dette er viktig informasjon som kan bidra til å igangsette tiltak for at hver student får maksimalt læringsutbytte. Men her må alle ledd bidra for å nå målet. Universitetene bør gå gjennom studieprogrammene og stille nye krav, lage gode undervisningsopplegg og oppgaver, og de studentene som leser minst bør spørre seg selv om det er nok, og om det skal være så enkelt.

Målet er ikke at alle skal lese like mye, men at lista ikke skal ligge for lavt, understreker hun.

- Mer enn 25 timer i uka er ikke for mye å bruke på et heltidsstudium. Det betyr ikke at de studentene som leser færrest antall timer er late, men resultatene kan tyde på at ikke alle studieprogrammene stiller høye nok krav og at det er potensiale for at studentene kan lære enda mer gjennom studiet.

Resultater fra Studiebarometeret viser store forskjeller i hvor mye tid studenter bruker på studier. Illustrasjon: Studiebarometeret
Resultater fra Studiebarometeret viser store forskjeller i hvor mye tid studenter bruker på studier. Illustrasjon: Studiebarometeret Vis mer

- Varsellampene bør blinke

Forfatter av boka «Superstudent», Olav Schewe, er tidligere student ved NHH i Bergen, University of California og University of Oxford. Han er opptatt av hvordan enkeltpersoner kan lære mer effektivt og få bedre resultater ved hjelp av studieteknikker.

Han har sett resultatene fra Studiebarometeret.

Olav Schewe, forfatter av boka «Superstudent». Foto: Privat
Olav Schewe, forfatter av boka «Superstudent». Foto: Privat Vis mer

- Varsellampene bør blinke, men lavt tidsbruk kan også skyldes lav motivasjon og mestring. Da bør man jobbe spesifikt med det, ikke forventningene.

Å øke tidsbruk for tidsbrukens skyld blir feil ende å starte i, mener Schewe.

- Målet for studiestedene bør være å få flest mulig til å fullføre med et godt læringsutbytte og på normert tid. Da blir tidsbruk bare en av flere faktorer, slik som motivasjon, studieteknikk, undervisningskvalitet og trivsel.

Barometret viser også at totalt bare 15 prosent av studentene oppgir at de møter forberedt til forelesning.

Ifølge Schewe, vil studenter få større utbytte fra forelesningene om de møter forberedt. Dessuten kan ofte 15 eller 30 minutter med forberedelsestid være nok.

- Min erfaring er også at pensumbøker kan være svært omfattende og samsvare lite med forelesninger. Da forstår jeg at mange studenter velger å gå i forelesning først og så jobbe videre med temaet etterpå, sier han.