Så lite snø har det ikke vært siden 1966

Alarmerende klimarapport fra Arktis. Men det kan bli kaldere i Nord-Europa.

 GRØNNEST SIDEN 1966:  En reinsdyrflokk gresser på en slette i Alaska, med fjellkjeden Brooks Range i bakgrunnen. Over hele Arktis finnes det nå tegn til at klimaet er i ferd med å endre seg, ifølge amerikanske forskere. Bildet er tatt 1. oktober i år: FOTO: US FISH AND WILDELIFE/REUTERS/SCANPIX.
GRØNNEST SIDEN 1966: En reinsdyrflokk gresser på en slette i Alaska, med fjellkjeden Brooks Range i bakgrunnen. Over hele Arktis finnes det nå tegn til at klimaet er i ferd med å endre seg, ifølge amerikanske forskere. Bildet er tatt 1. oktober i år: FOTO: US FISH AND WILDELIFE/REUTERS/SCANPIX.Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||
Over hele Arktis er det nå tegn til at klimaet er i ferd med å endre seg, ifølge amerikanske forskere. De mener det er lite trolig at utviklingen vil snu.

Været blir varmere, og det blir mindre is både til lands og til vanns. Snømengdene i år har vært de minste siden målingene begynte i 1966.

Og arealet til sjøisen ved Grønland har bare noen få ganger tidligere vært mindre enn i sommer.

Dette er noen av konklusjonene i en ny forskningsrapport fra den amerikanske offentlige etaten National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA).

Endringene beskrives som «dramatiske» og sannsynligvis umulige å reversere.

Neppe det samme igjen - En tilbakevending til tidligere arktiske forhold er lite trolig, heter det i rapporten som ble lagt fram torsdag.

Temperaturen i lufta ved bakkenivå stiger dobbelt så raskt i Arktis som i områder lenger sør, ifølge forskerne.

En av årsakene til dette er prosessen som settes i gang når sjøis smelter og mer havvann kommer til syne. Siden vann er mørkere enn is, absorberer det våte element mer varme fra sola.

Ond sirkel Dermed stiger temperaturen raskere, noe som igjen får enda mer is til å smelte. Slik kommer det arktiske klimaet inn i en ond sirkel hvor temperaturen stiger raskere enn i områder hvor det ikke var sjøis i utgangspunktet.

Klimaendringene i Arktis får konsekvenser for mennesker og dyr som lever på nordlige breddegrader.

Mye tyder på at endringene i denne delen av verden også påvirker været andre steder.

Kaldere i Nord-Europa - Høyere temperaturer og mindre permafrost, snødekke, isbreer og sjøis i Arktis har vidtrekkende konsekvenser for fysiske og biologiske systemer i andre deler av verden, sier Jane Lubchenco ved NOAA.

Paradoksalt nok har forskerne funnet tegn til at varmere vær i Arktis forrige vinter kan ha ført til mer snø og strengere kulde i USA og Nord-Europa.

Fenomenet har sammenheng med vindsystemer som endrer seg når temperaturen stiger på toppen av kloden. Vanligvis ligger kald luft stabilt i Arktis i vintermånedene, men i fjor høst begynte det i stedet å blåse fra nord til sør.

Ikke varmere overalt - Global oppvarming betyr ikke bare at det blir varmere over alt. Oppvarmingen skaper slike komplekse situasjoner, sier havforsker Jim Overland.

På Grønland er det blitt satt en rekke værrekorder i år, og temperaturene i hovedstaden Nuuk har vært de høyeste siden målingene begynte for 138 år siden.

Fire store isbreer har krympet med mer enn 25 kvadratkilometer hver, ifølge Jason Box, som er ansatt ved et forskningssenter i den amerikanske delstaten Ohio.

- Det er ingen tvil om at tapet av is i breene har akselerert. Prognosene for stigning i havnivået må igjen justeres oppover, sier Box. (NTB - Reuters).