Så mye av statsbudsjettet brukes på flyktningkrisen

Redd Barna setter Syria-bistanden i perspektiv.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Da regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 ble lagt fram i går, ble flere hjelpeorganisasjoner skuffet over hvor lite regjeringen vil gi i humanitær hjelp til Syria og nabolandene.

Mens hjelpeorganisasjonene hadde bedt om minst tre milliarder, bladde regjeringen opp halvparten.

- For regjeringspartiene har det vært mye snakk om å hjelpe folk der de er, men det klarer man ikke med 1,5 milliarder når hjelpearbeidene i området allerede er grovt underfinansiert, sier kommunikasjonssjef Line Hegna i Redd Barna.

Sammenlignes På sin facebookside sammenligner Redd Barna utgiften til Syria sammenlignet med andre budsjettposter i regjeringens forslag. Den viser blant annet at regjeringen vil bruke omtrent seks ganger så mye på skattekutt i år, som på Syria-bistand. Syria-bistanden blir også forsvinnende liten sammenlignet med hva regjeringen pøste inn av ekstra oljemilliarder i årets budsjett, og utbedring av norske veier.

- En av sammenligningene vi synes er veldig interessante, er den med skattelette. Vi tror det er vanskelig for folk å forstå at regjeringen i et slikt kriseår velger å legge fram et budsjett med ti milliarder i skattelette framfor å legge inn ti ekstra milliarder til å hjelpe syrerne, sier Hegna.

Siden Redd Barna postet grafen på sosiale medier i går har responsen vært stor, ifølge Hegna.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi ser at den deles mye og at den går godt, og at det er folk som ikke nødvendigvis ellers er superengasjert i disse sakene som deler det, det sier noe om engasjementet, sier hun. 

- Ikke ta fra bistandsbudsjettet Mot slutten av måneden skal regjeringen legge fram en tilleggsproposisjon om hvordan Norge skal håndtere flyktningkrisen. Alle signaler tyder på at den ikke skal omfatte humanitær hjelp i andre land, men hvordan flyktningene skal bosettes i Norge. 

- Det er veldig bra og nødvendig at det kommer en tilleggsproposisjon. Det vi forventer er en kjempeøkning og helt andre summer for nødvendige flyktningtiltak i Norge enn det som kom i budsjettet, sier Hegna.

Hun er imidlertid redd for at regjeringspartiene planlegger at tilleggsproposisjonen skal ha inndekning innenfor rammene til budsjettet som ble lagt fram i går.  Det kan bety at andre gode formål svekkes ytterligere.

- Vi roper et stort varsku om at det tas fra bistandsbudsjettet til å dekke opp formål i tilleggsproposisjonen, sier hun.

Det samme sier finanspolitisk talsmann Hans Olav Syversen i Krf til Dagbladet i dag.

- Hvis regjeringens svar bare  er å flytte på bistandsmidler og ikke bruke en ekstra krone, slik vi så tendensen til i budsjettforslaget i går, så blir det tøffe forhandlinger, sier han.

Langvarig konflikt Borgerkrigen i Syria har vart i over fire år, og startet som fredelige opprør mot president Bashar Al-Assad i forbindelse med den arabiske våren i 2011. Siden da har det utviklet seg til en stadig mer brutal borgerkrig mellom opprørere, regjeringsstyrker og til sist: forkjemperne for den islamske stat (IS).

Den humanitære krisen i kjølvannet av kampene er enorm. Halve befolkningen i Syria er ifølge FN drevet på flukt. Av dem drar nær 4,1 millioner til naboland og minst 7,6 millioner mennesker inne i Syria.