FORTSATT HETT: Boliger går fortsatt som varmt hvetebrød, men nå kan prisveksten flate ut. Foto: Anita Arntzen / Dagbladet
FORTSATT HETT: Boliger går fortsatt som varmt hvetebrød, men nå kan prisveksten flate ut. Foto: Anita Arntzen / DagbladetVis mer

Så mye er boligen din verdt

Utgjør en stadig større del av nordmenns formue.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Bolig utgjør en stadig større del av nordmenns formue, viser ferske tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB).

To tredjedeler av bruttoformuen vår (formue før gjeld er trukket fra) er knyttet til boligen, mens rundt 27 prosent enten står på konto, er plassert i aksjer eller andre verdipapirer.

Fra 2010 til 2011 økte nordmenns gjennomsnittlige nettoformue med rundt 6 prosent til vel 1,8 millioner. Årsaken er først og fremst veksten i boligprisene.

- Å ikke eie bolig i Norge er en fattigdomsfelle. Det norske leiemarkedet - og det at bolig favoriseres skattemessig - gjør at den som står utenfor boligmarkedet vanskelig kan spare seg opp de summene som man klarer å skape gjennom det å være boligeier, sier Christine Warloe, forbrukerøkonom i Nordea.

Stavanger øker mest Hun har regnet ut hvor mye leiligheter på 50 og 90 kvadratmeter og en typisk enebolig på 150 kvadratmeter har steget i verdi i perioden 2007-2012, i de fire største byene i landet:

I snitt har verdien på leiligheter (50 kvm) i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim økt med nesten 600 000 kroner på fem år, mer enn 100 000 kroner hvert år.

I Stavanger har prisene har økt mest. Byen har passert Oslo når det gjelder pris/kvm for leilighet. En 50 kvadratmeter stor leilighet er verdt over 700 000 kroner mer i dag enn i 2007, mens verdien på en 90 kvadratmeter stor leilighet har økt med 1,3 millioner kroner.

Prisene på eneboliger (150 kvm) er høyest i Oslo, men verdiøkningen har vært størst i Stavanger - over 1,3 millioner siden 2007.

- Tallene viser hvilken fantastisk reise boligeiere har vært gjennom. Men det er ikke noen garanti for at bildet vil se slik ut de neste fem åra. Et fall i boligmarkedet vil jo snu det hele på hodet og kunne medføre at man mister egenkapital og har et boliglån som er større enn boligens verdi, sier Warloe.

Stiger fortsatt Men det er ingenting som tyder på at boligprisene vil synke med det første. Eiendomsmeglerforetakenes Forening (Eff) venter en prisvekst på 4 — 6 prosent i år. I gjennomsnitt steg boligprisene med 7,7 prosent i 2012.

- Vi forventer en positiv, men mer moderat utvikling i 2013 enn de tre siste åra, hvor prisene har økt med henholdsvis 8,3 prosent i 2010, 9,0 prosent i 2011 og 7,7 prosent i 2012, sier nestleder Leif J. Laugen i Eff.

Mellom 2002 og 2012 doblet boligprisene seg, ifølge tall fra Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF). Fra 2007 til 2012 økte prisene med 25 prosent.

- Finanskrisa gjorde at boligprisene falt med 18 prosent i perioden 2007-2009, før de steg igjen, sier styreleder i NEF, Tormod Boldvik.

Demper prisveksten Han tror det er grenser for hvor lenge boligprisveksten kan ligger over lønnsutviklingen.

- Rett før jul kom Finanstilsynet med ytterligere innskjerpelser overfor bankene, som heretter blir tvunget til å låne ut mindre penger til en høyere pris. Dette vil trolig få en virkning i løpet av året, ved at boliglånsrenta kan bli satt opp. Det vil kunne være med spå å dempe prisveksten, slik at vanlige folk klarer å opprettholde kjøpekraften, sier styreleder Tormod Boldvik.

Bjørn Erik Øye, partner i Prognosesenteret, tror på 7-8 prosent økning i boligprisene i 2013.

- Det å være boligeier i Norge har vært veldig hyggelig de siste åra, men i lengden vinner ingen på stor boligprisvekst. Folk flest skal selge og kjøpe i samme marked, og man betaler gjerne mer for neste bolig. Skal du selge for å flytte til landet, kan du innkassere en fin gevinst, men de færreste gjør jo det, sier han.

Så mye er boligen din verdt