1,5 MILLIONER: Statsministerlønna til Erna Solberg (H) har passert 1,5 millioner kroner. Foto: Torbjørn Berg / Dagbladet
1,5 MILLIONER: Statsministerlønna til Erna Solberg (H) har passert 1,5 millioner kroner. Foto: Torbjørn Berg / DagbladetVis mer

Så mye får Erna i lønnspålegg

Stortingsrepresentantene gir seg selv høyere lønn.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Torsdag vedtar Stortinget sitt eget lønnsoppgjør.

Ifølge den enstemmige innstillingen fra Presidentskapet vil statsminister Erna Solberg (H) da gå fra en årslønn på 1 469 831 kroner til 1 519 700 kroner. I tillegg kommer frynesgoder som biltjeneste og statsministerbolig.

Lønnspålegget, som vil gjelde fra 1. mai i år, er på 49 869 kroner - og tilsvarer en lønnsøkning på 3,4 prosent.

Stortingspresident Olemic Thommessen (H) har nøyaktig samme lønnsutvikling.

Regjeringsmedlemmene får en lønnsøkning 39 028 kroner, som gir en ny årslønn på 1 234 100 kroner. Lønnsøkningen er på 3,3 prosent.

Samtidig gir stortingsrepresentantene seg selv 28 521 kroner i lønnspåskjønnelse, som medfører en ny årslønn på 865 100 kroner. Stortingspolitikerne får dermed en lønnsøkning på 3,4 prosent.

LES OGSÅ: SU vil krympe politiker-lønningene

Presidentskapet, som ledes av stortingspresidenten, skriver i sin innstilling at Lønnskommisjonen har avgitt sin innstilling i forlengelsen av de ordinære lønnsoppgjørene i tråd med presidentskapets anmodning og i samsvar med det mandatet Stortinget har gitt.

Videre viser presidentskapet til at «lønnskommisjonens innstilling innebærer en årslønnsvekst i 2014 for stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer på 3,3 pst. Dette er det samme som beregnet årslønnsvekst i så vel statlig, kommunal som privat sektor

Det er Stortingets lønnskommisjon, som leders av Inger E. Prebesen, som hvert år foreslår de nye satsene. I år skriver kommisjonen i sitt forslag:

«Lønnskommisjonen har som i tidligere år beregnet økningen i godtgjørelsen på bakgrunn av resultatene av lønnsoppgjørene. Lønnskommisjonen er usikker på langtidsvirkningen av en slik praksis. Denne vil ikke nødvendigvis fange opp den alminnelige lønnsutvikling på bakgrunn av lønnsglidning og andre faktorer utenfor fellesoppgjøret. Lønnskommisjonen vil på denne bakgrunn foreta en gjennomgang før neste års oppgjør for å vurdere om stortingsrepresentantene og regjeringsmedlemmene har en lønnsutvikling i samsvar med arbeidslivet forøvrig.»