Så mye kaos kan han lage

Han er på vei ut, men USAs president Donald Trump kan fremdeles forårsake kaos i de 63 dagene han har igjen i Det hvite hus.

KAN BLI KAOS: President Donald Trump tapte årets valgkamp mot utfordrer Joe Biden. Men hvor mye kaos kan han skape, før han må forlate det hvite hus den 20. januar 2021? VIDEO: AP Vis mer
Publisert

I snart fire år har store deler av Europa og Vesten holdt pusten mens Donald Trump har sittet bak «Resolute»-skrivebordet i Det ovale kontor. Når Joe Biden flytter inn i Det hvite hus 20. januar 2021, kan diplomater over hele verden igjen ta et magedrag og slippe ut et lettelsens sukk.

Men USAs 45. president er like uberegnelig som han alltid har vært, og i ytterligere 63 dager har Trump fremdeles alle fullmakter presidentembetet fører med seg.

Det kan bety kaos, men - som den norske USA-kjenneren Anders Romarheim påpeker - ikke nødvendigvis mer enn verden allerede frykter.

- Gjennom hele Trumps presidentskap har jeg vært bekymret for hva slags kaos han vil lage internasjonalt. Jeg er fortsatt bekymret, men ikke så mye mer enn jeg har vent meg til i over 3,5 år, sier Romarheim, forsker ved Institutt for forsvarsstudier (FHS), en del av Forsvarets høgskole (FHS).

NESTEN: Donald Trump holdt på å forsnakke seg da han møtte pressen i Det hvite hus. Vis mer

Tre Trump-grep

Allerede har det kommet tegn til at Trump vil, eller har villet, foreta en rekke politiske krumspring både nasjonalt og internasjonalt i tida han har igjen.

  • Mandag annonserte Trump-administrasjon at de - igjen - ønsker å åpne for oljeboring i et arktisk viltreservat i Alaska.
  • Mandag meldte CNN, og en rekke andre amerikanske medier, at Trump ønsker å hente hjem tusenvis av amerikanske soldater fra Afghanistan, Irak og Somalia før han går av.
  • Samme dag meldte New York Times at Trump hadde bedt sine rådgivere hvorvidt han hadde noen muligheter til å angripe Irans største atomanlegg i ukene som kommer.

Og overordnet har presidenten større anledning til å tvinge fram sin egen vilje utenfor USAs grenser, ifølge Hilmar Mjelde, USA-ekspert og forsker ved Norce forskningssenter.

- Amerikanske presidenter har større handlingsrom utenriks enn innenriks. Vi ser også at presidenter ofte vender seg mer utenriks mot slutten av presidentskapet, selv om det gjelder mest presidenter i sin andre periode, sier Mjelde.

Han legger til:

- Trump har ingen overordnet agenda verken utenriks eller innenriks. Han er også impulsiv. Det øker risikoen for mer spontane handlinger som ikke er knyttet til strategiske målsettinger.

GIR INTERVJU: Barack Obama har gitt CBS et intervju etter valget og går hardt ut mot Donald Trump. Video: CBS via YouTube Vis mer

Hit ser Trump

Både Romarheim og Mjelde peker på samme geografiske område når de blir spurt om hvor Trump kan tenkes å ta et utenrikspolitisk krumspring: Midtøsten.

- Trump ønsker å trekke USA ut av Midtøsten heller enn å øke USAs involvering. Faren kan være overilte trekk som setter hardt tilkjempet framgang i fare, for eksempel slik vi så i Syria i 2019, og i Irak i Obamas andre periode, sier Mjelde.

Dette advarte også Natos generalsekretær Jens Stoltenberg mot i en uttalelse i går.

- Vi står nå overfor en vanskelig avgjørelse. Prisen for å forlate for tidlig og ukoordinert kan bli svært høy, sa Stoltenberg i uttalelsen som handlet om Natos engasjement i Afghanistan.

Nyanser ved dette har til gode å gå inn på Trump, mener USA-eksperten Mjelde.

- Amerikansk militær tilstedeværelse internasjonalt handler ikke om endeløs krig, men om å håndtere relativ fred. Altså situasjonen etter at de militære stridighetene er over. Det er dette Trump må forklares gang på gang, sier han.

STJERNEMØTE: Kathrine Sørland møtte president Donald Trump da hun konkurrerte om å bli Miss Universe i 2004. Slik var det. Video: Nina Hansen. Reporter: Ruben Pedersen. Foto: Geir Hamnes. Faksimile: Se og Hør. Klipp: Ingebjørg Iversen / Se og Hør Vis mer

- Offensiv og aggressiv

Men å forutsi hva Trump kan finne på å gjøre, er «notorisk vanskelig», mener USA-kjenneren Anders Romarheim.

- Trump svinger fram og tilbake mellom å stole på sin egen overilte magefølelse og et lite knippe nære rådgivere, sier Romarheim.

Han legger til:

- Hva angår internasjonal konflikt, er ikke Trump mer aggressiv enn sine forgjengere. I sin internasjonale retorikk er han imidlertid i særklasse offensiv og aggressiv, og har noen kjepphester han kan tenkes å ønske å etterlate seg et tydelig avtrykk i USAs utenrikspolitikk, sier IFS-forskeren.

I særdeleshet dreier det seg om Trump-administrasjonens tilnærming til Iran, som er diametralt forskjellig fra Barack Obamas og Joe Bidens tilnærming til landet.

Mens Obama forhandlet og inngikk en atomavtale med Iran, har Trump innført sanksjoner mot Iran og forkastet avtalen. I januar i år likviderte også Trump den høyt rangerte iranske militæroffiseren Qasem Soleimani i et luftangrep.

- Det er ikke vanskelig å se for seg at Trump kan tenkes å gjøre forholdet til Iran, og i særdeleshet atomavtalen, ikke-reparerbart, sier Romarheim.

FIKK SPARKEN: Flere sentrale personer i Pentagon har på under 24 timer fått sparken av Donald Trump, nå slår flere alarm. Video/foto: AP/ US GOV Vis mer

En håndsrekning

Det kan bety militære angrep, men IFS-forskeren peker på at USAs mest effektive «grep» mot Irans atomprogram, var et cybervåpen - en virusorm - ved navn «Stuxnet».

Romarheim forteller også at et eventuelt militært angrep mot Iran eller iranske mål, ikke nødvendigvis er feil bare fordi Trump initierer eller godkjenner dem.

- Hvis det er «riktig» å foreta seg noe mot Irans atomprogram, er det på sett og vis det eneste som betyr noe. Om bruken av militærmakt kan ha en effekt som gagner amerikanske interesser, overstyrer det hvorvidt Trump skal være president i tre uker eller tre år til, sier Romarheim.

Og et eventuell Trump-initiert trekk mot Iran - det være seg militært eller diplomatisk - kan på én og samme tid også være en håndsrekning til en annen viktig amerikanske alliert i Midtøsten: Israel.

- Trumps offensive linje overfor Iran, er i noen grad adoptert, og i alle fall sammenfallende, med Israels sterke bekymring og offensive politikk overfor Iran, sier Romarheim.

ALT OM USAVALGET

Gå til oversikten

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer