...så mye spiller vi bort

Spilleomsetningen har eksplodert de siste åra. Bare i fjor økte omsetningen til Norsk Tipping med 300 millioner, til 8,6 milliarder.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fra 1990 til 1999 ble omsetningen fra spilleautomatene 47-doblet og ligger nå på over 7 milliarder kroner i året. I alt brukte vi 20,7 milliarder kroner på spill i år 2000. Dette går fram av Hans Olav Fekjærs bok.

Regnet pr. innbygger bruker nordmenn ca. 30 prosent mer på pengespill enn svenskene og nesten dobbelt så mye som dansker og finner.

  • Det største forbruket er ved spilleautomatene, som det er 23000 av i Norge.
  • 38 prosent av pengene gikk med til spilleautomatene, mens Norsk Tippings spill tok inn 37 prosent. Hestesporten sto for 12 prosent, og bingo 7 prosent.
  • Lotto er den største av Norsk Tippings spill, med 43 prosent av omsetningen. Hver uke satser mer enn 1,5 millioner nordmenn penger.
  • Spillernes gjennomsnittsalder er 50 år, og det satses gjennomsnittlig 43 kroner. Bare 0,6 prosent av lottogevinstene er på over 300 kroner, det betyr at de fleste som vinner noe, får mindre enn de har satset.
  • Fotballtippingen har tapt markedsandeler, trolig mest til Oddsen. Mens vi i 1990 tippet for over 1,6 milliarder kroner, er tallet nå litt over 0,9 milliarder. Oddsen har de siste åra hatt en større omsetning. I år 2000 var den på nærmere 1 milliard.
  • Hestespillet har tiltatt. Antall løpsdager i 2000 var 539, gjennomsnittlig halvannet løp pr. dag. Over 2,5 milliarder kroner ble omsatt.