SLAVER: Russiske krigsfanger i Norge. Bildet er tatt sensommeren 1941, inne i en fangeleir i Harstad. Foto: SCANPIX
SLAVER: Russiske krigsfanger i Norge. Bildet er tatt sensommeren 1941, inne i en fangeleir i Harstad. Foto: SCANPIXVis mer

Så på sovjetiske krigsfanger i Norge som slaver

Ble behandlet svært ulikt fra leir til leir.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De sovjetiske krigsfangene i Norge ble behandlet svært ulikt fra leir til leir, til tross for at det ble gitt detaljerte direktiver fra nazimyndighetene i Tyskland.


Dette opplyser forsker og historiker Marianne Neerland Soleim, som i disse dager er på bokmarkedet med den bredeste framstillingen som hittil er skrevet om de 100.000 sovjetiske krigsfangene i Norge.

Enkeltskjebner

HARDT ARBEID: En gruppe russiske krigsfanger fotografert på Ørlandet utenfor Trondheim etter ca. 10 måneders fangenskap.
HARDT ARBEID: En gruppe russiske krigsfanger fotografert på Ørlandet utenfor Trondheim etter ca. 10 måneders fangenskap. Vis mer

De ble brakt til landet av den tyske okkupasjonsmaktene for å brukes som slavearbeidere under byggingen av Hitlers arktiske jernbane, Der Polarbahn, samt til å bygge veier, flyplasser og festningsanlegg. 13.700 av krigsfangene døde.

Boken gir ikke bare innblikk i skjebnen til den største gruppen av sovjetiske krigsfanger, som var soldater fra Den røde armé. Vi får også følge enkeltskjebner til sovjetiske arbeidere som ble tvangssendt hit for å brukes som arbeidskraft av Organisation Todt.

BYGGET JERNBANE: Russiske krigsfanger i Nord-Norge, i en fangeleir ved Harstad. Bildet er tatt sensommeren 1941, inne i leiren. Til å begynne med var her 700-800 fanger, nå er tallet noe mindre. Foto: SCANPIX
BYGGET JERNBANE: Russiske krigsfanger i Nord-Norge, i en fangeleir ved Harstad. Bildet er tatt sensommeren 1941, inne i leiren. Til å begynne med var her 700-800 fanger, nå er tallet noe mindre. Foto: SCANPIX Vis mer

Dette var den nest største gruppen av de sovjetiske krigsfangene, og blant dem var 1.400 kvinner og 400 barn under 15 år. 150 av disse barna ble født på norsk jord i tysk fangenskap.

Tre søstre

Forfatteren lar oss følge de tre søstrene Nina, Olga og Katja, som 11-15 år gamle ble tvangssendt fra Hviterussland via den gang tyske Szczecin (nå polske Szczecin) og København til Mo i Rana. Der ble de satt til hardt arbeid ved et tysk feltlasarett. Søstrene måtte starte arbeidsdagen klokken 4 om morgenen og stå på til 20 om kvelden.

SISTE HVILE: En sommerdag i 1942 ble dette bildet tatt illegalt fra et fjøs på Bodøgaard i Bodø. Det viser sovjetiske krigsfanger som bærer en død kamerat til hans siste hvile.
Foto: Privat / SCANPIX


ill til sak fra ntb ut 5/5-05
SISTE HVILE: En sommerdag i 1942 ble dette bildet tatt illegalt fra et fjøs på Bodøgaard i Bodø. Det viser sovjetiske krigsfanger som bærer en død kamerat til hans siste hvile. Foto: Privat / SCANPIX ill til sak fra ntb ut 5/5-05 Vis mer

Den tredje største gruppen var flyktninger som hadde fulgt med Wehrmacht og Waffen SS under tilbaketrekningen fra fiendtlige områder.De fulgte med for å unngå å bli sendt tilbake til Stalin. Denne gruppen var ikke tvangsarbeidere. De hadde bedre levekår enn både tvangsarbeidere og krigsfanger.

Soleim belyser grundig hvordan behandlingen av fangene var ulik fra leir til leir, blant annet avhengig av den lokale leirkommandants personlige egenskaper.

MANGE DØDE: 13 700 russiske krigsfanger døde under fangenskapet i Norge. Bildet er fra fangeleiren i Harstad. Foto: Scanpix
MANGE DØDE: 13 700 russiske krigsfanger døde under fangenskapet i Norge. Bildet er fra fangeleiren i Harstad. Foto: Scanpix Vis mer

Direktiver om forpleiningen av fangene forelå fra sentralt hold i Tyskland, men det var ikke alltid samsvar mellom papirordrer og hva som skjedde i Norge, forteller Soleim.

Tynn suppe

En typisk dagsrasjon for en sovjetisk krigsfange i Norge var i de fleste tilfeller ca. 1 liter suppe til frokost, lunsj var ofte rester fra tidligere kveldsmåltid og til kvelds vanket det brød og kaffe, eller suppe.

ARBEID: To russiske krigsfanger på landeveien ved en fangeleir et sted på Østlandet. Foto: SCANPIX
ARBEID: To russiske krigsfanger på landeveien ved en fangeleir et sted på Østlandet. Foto: SCANPIX Vis mer

En sjelden gang fikk krigsfangene litt kjøtt, poteter, ost eller fisk. Dagsrasjonen med brød var på 300 gram fram til de første månedene av 1945. Da ble den redusert til 220 gram.

Men rasjonene ble ikke alltid utdelt. Tyskerne gjennomførte et system med straffer som innebar at de nektet krigsfanger dagens matrasjon. For den minste ting var omkvedet fra de tyske vaktene: Nummer?... navn?... Ingen rasjon i dag!, skriver forfatteren.

FREDEN: Fredsdagene 1945. Russiske krigsfanger reiser hjem. Her en gruppe glade fanger på vei til samlingsstedet på planet av en lastebil. Ett improvisert rødt flagg vaier i vinden. 
Foto: NTB / Scanpix
FREDEN: Fredsdagene 1945. Russiske krigsfanger reiser hjem. Her en gruppe glade fanger på vei til samlingsstedet på planet av en lastebil. Ett improvisert rødt flagg vaier i vinden. Foto: NTB / Scanpix Vis mer

Men avvik fra sentrale retningslinjer kunne også skyldes mangel på mat. Et system av tilfeldigheter kunne med andre ord avgjøre fangers skjebne, sier Soleim til NTB.

Endret holdning

Forfatteren viser også hvordan lokalbefolkningens sympati og hjelp kunne avgjøre spørsmålet om liv eller død for krigsfanger.

VENTER PÅ TOG: Sovjetiske krigsfanger før de skal sendes tilbake til Sovjetunionen. Jernbanestasjonen på Geithus 1945.
Foto: NOVOSTI / SCANPIX
VENTER PÅ TOG: Sovjetiske krigsfanger før de skal sendes tilbake til Sovjetunionen. Jernbanestasjonen på Geithus 1945. Foto: NOVOSTI / SCANPIX Vis mer

Ut fra materialet hun har studert, mener hun å kunne se et mønster som gjentar seg. Det var lettere for norske kvinner og barn å stikke til sovjketiske krigsfanger en matpakke i ny og ne. Tyske vakter kunne da snu ryggen til og la det passere. Reaksjonen kunne derimot bli skarp om voksne menn prøvde det samme og ble avslørt. Det kunne resultere i arrestasjon, forteller Soleim.

I boken viser hun også et annet mønster som gjentar seg: Lokalbefolkningens sympati for de sovjetiske fangene forsterkes over tid, etter hvert som pinslene og elendigheten observeres.

FARVELL: Russiske krigsfanger reiser hjem med tog. Mange nordmenn hadde støttet fangene under deres opphold i Norge, og gode kontakter var knyttet. Avskjeden ble tung for mange. Her en ung kvinne som tar avskjed med en av fangene. 
Foto: NTB / Scanpix
FARVELL: Russiske krigsfanger reiser hjem med tog. Mange nordmenn hadde støttet fangene under deres opphold i Norge, og gode kontakter var knyttet. Avskjeden ble tung for mange. Her en ung kvinne som tar avskjed med en av fangene. Foto: NTB / Scanpix Vis mer

(NTB)

 

MATPAKKER: Her deler en kvinne ut matpakker før avreise.
Foto: NTB / Scanpix
MATPAKKER: Her deler en kvinne ut matpakker før avreise. Foto: NTB / Scanpix Vis mer
NY BOK:  Marianne Neerland Solheim (i midten) har skrevet bok om hvordan de sovjetiske krigsfangene ble behandlet i Norge. Her avbildet med daglig leder Geir-Ketil Hansen i Narvik Fredssenter i nord (t.v.) og forfatter Egil Ulateig ved minnesmerket over de russiske krigsfangene i Norge på det som var Furumoen krigsfangeleir i Narvik.
Foto: Erik Veigård, SCANPIX
NY BOK: Marianne Neerland Solheim (i midten) har skrevet bok om hvordan de sovjetiske krigsfangene ble behandlet i Norge. Her avbildet med daglig leder Geir-Ketil Hansen i Narvik Fredssenter i nord (t.v.) og forfatter Egil Ulateig ved minnesmerket over de russiske krigsfangene i Norge på det som var Furumoen krigsfangeleir i Narvik. Foto: Erik Veigård, SCANPIX Vis mer