Så samles vi på Valen

Etter hundre dagers tenkepause er Jagland igjen ute blant folket. På Valen sjukehus i Sunnhordland kalte han i går inn til samråd. Samrådene og de mer elitistiske tenkeloftene skal bringe Arbeiderpartiet ut av sin hundre dager gamle ørkenvandring.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Da Thorbjørn Jagland første gang entret Stortingets talerstol som opposisjonsleder, løftet han knapt blikket fra manuskriptet. Famlende møtte han folket i sin nye rolle.

Henger med leppa

Kjell Magne Bondevik, derimot, bare smiler. Og slik har det vært i hundre dager. Kristelig Folkeparti glir glatt, Ap stotrer.

- De fleste avgåtte statsministrer henger med leppa en stund, forklarer valgforsker Frank Aarebrot.

Hva har skjedd når Norges største parti har sluppet maktas bør - fri til å markere seg med visjoner om politikken de vil skape - og velger å begrave seg i eget snørr og tårer?

- Jagland spilte fra seg alle kortene. Om Gro hadde valgt å gå, hadde hun sørget for å ha et par ess igjen, sier en av våre partikilde som ikke vil ha navnet sitt på trykk.

Åpne, kritiske Ap-røster forstummer når det er krisetider. Nå er det samling i bånn som gjelder. Eller samling på Valen.

Jagland ga nemlig ikke bare fra seg regjeringsmakta. Han gjorde det også tilnærmet umulig for Arbeiderpartiet å fungere som et markant opposisjonsparti ved å gå av med begrunnelse 36,9.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forvirring i gruppa

- Vi har ikke funnet oss selv helt ennå, konstaterer flere i stortingsgruppa, som var og er forvirret.

Ap kunne jo ikke kjøre knallharde angrep på regjeringen når man selv hadde valgt å gå.

Samtidig kunne ikke Stortingets største parti redusere seg selv til et ganske alminnelig støtteparti for en miniregjering fra sentrum.

Hvis Jagland-regjeringen hadde gått av på en sak, ville situasjonen vært en helt annen. Da hadde det vært enkelt å mobilisere både partiapparat og stortingsgruppe. Men også det ville vært vanskelig - utad. For hadde Jagland dannet regjering, og latt seg kaste på kontantstøtte eller eldremilliarder, ville ikke det vært lett å kommunisere til folket.

- Jagland var sliten etter en turbulent tid som regjeringssjef. Han ønsket avløsning, uten helt å tro at det ville bli resultatet. Derfor var ikke opposisjonstilværelsen var ikke tilstrekkelig planlagt, sier en sentral kilde.

En annen konstaterer at Senterpartiet er bedre på opposisjonstaktikk enn Arbeiderpartiet.

Resultatet ble at Ap trakk seg tilbake sammen med sin leder for å slikke sine sår. Og lot Bondevik smile i fred.

Lang ferie

Jagland gjorde Bondeviks smil enda bredere da han som opposisjonsleder for første gang gjorde opposisjonen mer ansvarlig enn regjeringen.

Slik begrenset han handlingsrommet enda mer, uten at det ga politisk gevinst.

Strategien mot Bondevik ble lagt. Men det ble verken konfrontasjonslinje eller selvstendig markeringslinje. Det ble en trassig prinsesse-vil-ikke-linje, uten å klare å kommunisere de to sakene de skilte seg fra sentrumsregjeringen på: Kontantstøtte og eldremilliardene.

Og her ligger mye av Arbeiderpartiets problem.

- Det er jo vårt budsjett, med få unntak, som ble vedtatt. Regjeringspartiene er våre tidligere nære samarbeidspartnere. Da er det ikke lett å markere seg, konstaterer en rådgiver i partiet.

Norges største parti har ligget rekonvalesent. Eller som Matz Sandman sier det:

- Ap har tatt en lang ferie på hundre dager. Den er oppspart over lang tid, og er særdeles velfortjent.

Jagland tyr til gamle knep for å gi ferien innhold:

Nye versjoner av Det norske hus, samråd, utredningsgrupper og visjonær framtidsretorikk. Velbrukte eksperter som Siri Bjerke, Terje Rød Larsen og Kåre Hagen går på tenkeloftet for å lage ny politikk.

- Hvordan kan han tro at folk går på den igjen? Hvor ble det av alt utredningsarbeidet som er foretatt tidligere? Dette vil bli avslørt som avanserte avledningmanøvrer for egen handlingslammelse, sier en sentral kilde. Han er en av flere som er kritiske til at utredningsarbeid kommer i stedet for politikk. Og til at Jagland igjen lener seg til Terje Rød Larsen.

- Jagland har en retorikk som gjør at dette framstår som nytt. Det er det selvsagt ikke. Men det betyr ikke at det ikke kan fungere. Jagland må også pleie partiet, og ingen vet bedre enn ham hvordan det skal gjøres, sier valgforsker Frank Aarebrot. Han konstaterer at partiet i opposisjon er enda mer avhengig av en sterk partiorganisasjon. Derfor er det ikke tilfeldig at Jagland nå satser innad. Partiorganisasjonen framstår fortsatt som veldresserte optimister. Og slik kan Jagland trygge sin egen framtid - med gammel oppskrift.

Lojale

Det store spørsmålet er hvor lang tid Jagland har til å vise kraft i sin nye rolle. Selv om ikke LO-leder Yngve Hågensen lovpriste Jaglands valgkampstrategi med 36,9, er Hågensen fortsatt Jaglands viktigste støttespiller.

Mye tyder på at så lenge LO-sjefen sitter, sitter også Jagland trygt.

Resultatet ved neste kommune- og fylkestingsvalg blir avgjørende - men ikke nødvendigvis for Jaglands posisjon.

- Hvem skulle det være? svarer en av rådgiverne på spørsmål om det er andre aktuelle Ap-ledere. Selv om Jens Stoltenberg er hyppig nevnt, er det ingen som tror han vil ta en konfrontasjon. Begge nestlederne, Stoltenberg, og den etter hvert markante Hill-Marta Solberg, stiller seg lojalt bak Jagland.

Det samme gjør tidligere statsråder som nærmest har forsvunnet, som ledere av markante stortingskomiteer.

Jagland viste seg på Valen i går. Slik markerte han at ferien er over. Men når skal velgerne merke at landets største parti er i opposisjon?