NYTT I NORDEN: Dette spinnfoting-insektet er så nytt på våre breddegrader at det ikke har fått noe navn. Foto: Arnstein Staverløkk, NINA.
NYTT I NORDEN: Dette spinnfoting-insektet er så nytt på våre breddegrader at det ikke har fått noe navn. Foto: Arnstein Staverløkk, NINA.Vis mer

Så sjeldent at det ikke har fått navn. Nå har det kommet til Norge

Dette insektet ble oppdaget i Oslo og Stavanger på oliventrær fra Tyskland og Italia. Nå skal ekspertene lage ny svarteliste over bannlyste vesener i norsk natur.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Dette insektet har du aldri sett i Norge før, ikke i hele Norden for den saks skyld.

Det er så nytt at det ikke har fått noe navn. Ekspertene vet bare at det er 6,6 millimeter langt, og at det tilhører en orden - eller storfamilie - som heter spinnfoting i insektsverdenen.

De samme ekspertene skal fram til sommeren finne ut om den papirløse innvandreren kan gjøre skade på norsk natur - og så komme på neste svarteliste over uønskede arter i norsk natur.

De nåværende svartlistene over uønskede dyr, fugler, insekter og planter er fra 2012.

De to siste dagene har landets 55 fremste eksperter over det meste av levende liv vært samlet i regi av Artsdatabanken for å starte arbeidet med nye svartlister i 2018.

Blindpassasjerer

- Det er gjort masse observasjoner av nye arter de siste årene, særlig innenfor grupper som biller, veps og maur. De fleste har kommet som blindpassasjerer med planter eller jord, sier seniorrådgiver Lisbeth Gederaas i Artsdatabanken til Dagbladet.

Dette spinnfot-insektet er det mest spesielle.

- Det var NINA (Norsk institutt for naturforvaltning) som først verifiserte denne skapningen i februar 2015. Så startet jakten på hvordan den hadde havnet her.

- Den kom sammen med importerte olivenplanter fra Tyskland til Oslo og Stavanger. Og ytterligere viser olivenplantene opprinnelig kom fra Italia før de ble videresendt fra Tyskland, forklarer Lisbeth Gederaas.

Totalt 129 insekter står på Artsdatabankens 2012-liste som «fremmede arter».

Det er insekter som står for den store økningen i mengden nye fremmede arter i norsk natur.

Ingen nye pattedyr har kommet til siden forrige svarteliste fra 2007 og nåværende fra 2012.

Fram mot den nye svartelista i 2018 er det fortsatt ni arter som ekspertene ikke vil ha her.

De samme seks verste

Fem av dem blir mest sannsynlig fortsatt foreslått plassert i «verste» gruppe med «svært høy» risiko for uønsket effekt på norsk natur og arter:

Villsvin, mink, mårhund, bisamrotte og sørhare.

Uønsket med «høy risiko»: dåhjort.

Uønsket med «lav risiko»: moskusfe, kanin og dvergmus.

Vaskebjørn på «venteliste»

Også de såkalte «dørstokkartene», som på de to forrige listene ikke ble vurdert til å utgjøre noen fare de nærmeste 50 årene, er de samme foran vurderingen til ny liste i 2018:

Amerikabever, hvithalehjort, vaskebjørn, sumpbever og muflon (kaukasisk/søreuropeisk fjellgeit, som bare finnes her i landet innhegnet hos blant andre Treschow i Larvik. Tangen dyrepark og Tromsø Mini Zoo - opprinnelig tatt inn til landet av Treschow på 1960-tallet).