Så sønnen krige på TV

Da Corrina Jøntvedt så sønnen John Martin (21) på tv om bord i en australsk fregatt, forsto hun for alvor at drammensgutten deltok i krigen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DRAMMEN/OSLO (Dagbladet): Sist lørdag satt norsk-australske Corrina Jøntvedt hjemme i Drammen og så på CNN. Plutselig dukket sønnen opp på skjermen.

- Gud, det var sønnen min, tenkte jeg. Jeg visste han var i Persiabukta, men det var da jeg så ham, at det virkelig gikk opp for meg, sier Corrina Jøntvedt.

For fire år siden reiste John Martin til morens hjemland for å finne ut hva han ville bli. Han er født og oppvokst i Norge, skiftet statsborgerskap, gjorde unna litt skolegang og vervet seg til den australske marinen, forteller moren. Nå er han på fregatten HMAS «Anzac» i Persiabukta.

- Han styrte kanoner under de første slagene i Umm Qasr. Han var nesten inne ved land, forteller moren.

Store eksplosjoner

Natt til fredag 21. mars fikk John Martin og mannskapet om bord HMAS «Anzac» sin ilddåp i krigen. Sammen med en britisk fregatt fikk HMAS «Anzac» ordre om å snike seg opp langs Al Faw-halvøya og starte beskytning av irakiske stillinger vest for Umm Qasr.

I klart månelys gled skipene stille og forsiktig opp i det mørke farvannet. Motorene gikk i sneglefart, av frykt for å sette av miner som måtte lure i dypet.

Knappe ti kilometer fra irakiskkontrollert område hørte mannskapet voldsomme eksplosjoner og lysglimt inne på land. Lukta av røyk og svovel fylte lufta. Angrepet på land var startet, og HMAS «Anzac» fikk ansvaret for å gi dekningsild til de britiske marinekommandosoldatene i full krig på land.

Historisk angrep

Klokka 05.30 fredag morgen rapporterte HMAS «Anzac» at kanonene var klare for avfyring. Like etter drønnet de første skuddene fra skipets dekkskanon. De høyeksplosive granatene ble slynget mot irakiske bunkere, artilleristillinger og nøkkelposisjoner. 7 ildoppdrag og 70 granater ble avfyrt denne dagen, som mannskapet har døpt «Five-inch Friday» - til ære for kanonen.

For første gang på 31 år var den australske marinen i kamp. Skipet fortsatte ildstøtten, mens de engelske kommandosoldatene tilkjempet seg kontrollen over havnebyene Al Faw og Umm Qasr. Etter tre dager kunne de britiske soldatene melde at området var rensket for all motstand.

«Deres bombardement og ødeleggelser av nøkkelposisjoner hadde stor innvirkning på bakken og ødela fiendens vilje til å kjempe,» meldte britene til mannskapet om bord.

Dermed kunne fregatten trekke seg ut til roligere farvann i Persiabukta, der mannskapet i dag overvåker og kontrollerer skipstrafikken fra Irak.

«Fortsatt i live»

Corina Jøntvedt fikk e-post fra sønnen tidligere denne uka. Under overskriften «still alive» skriver John Martin at han har det bra. Men han sier han tenker mye på de andre som deltar i krigen.

- Han synes det er tragisk, det som skjer med de sivile og de andre soldatene som er blitt drept. Jeg vet at han er veldig redd for kjemiske våpen og for hva Saddam Hussein kan sende mot ham, sier moren.

Nils Gunnar (12) savner storebroren sin, og håper han snart får se ham. John Martin har ikke vært i Norge siden han dro til Australia for fire år siden.

- Jeg er jo redd for å miste ham, og savner ham veldig, sier Nils Gunnar.

Redd for sønnen

I juni planlegger han, moren og minstemann Kim André (10 måneder) å reise til Australia. Da håper de at broren og sønnen er kommet vel hjem fra krigen i Irak.

- Jeg er redd for ham og veldig lei meg for at han er så langt borte. Nå får vi ikke kontakt med ham på annen måte enn på e-mail, sier moren Corrina.

Da hun så på CNN forrige lørdag, så hun sønnen gå ned i en gummibåt for å detonere en mine i en annen båt.

- Jeg vet at han trives i marinen, men jeg hadde aldri trodd at det skulle bli krig igjen. Jeg var ikke så begeistret da jeg hørte at han skulle delta. Jeg håper det snart er over, sier Corrina Jøntvedt, som mistet en onkel i Vietnamkrigen.

- Krig løser ingenting. Jeg synes veldig synd på dem som har sendt sønnene sine nærmere fronten, sier hun.

VENTER OG HÅPER: Corrina Jøntvedt og sønnen Nils Gunnar (12) og Kim André (10 md.) håper at de snart får se igjen storebror John Martin, som er i krig mot Irak med den australske marinen.