Konflikten mellom USA og Iran:

- Så spent som det kan få blitt

Nå er det opp til USAs og Irans ledere å bestemme hvordan krisa fortsetter.

REAGERER: USAs president Donald Trump sier USA «er forberedt» i situasjonen med Iran. Nå svarer Iran at de er klare for krig. Video: NTB Scanpix. Reporter: Kristoffer Løkås Vis mer

USAs president Donald Trump avblåste i natt norsk tid et militært angrep mot Iran i siste liten. Angrepet skulle ha vært gjengjeldelse for Irans nedskyting av en ubemannet amerikansk drone dagen i forveien.

USA hevder at dronen var i internasjonalt luftrom over Hormuzstredet da den ble skutt ned. Iran mener at dronen var i iransk luftrom.

- Situasjonen nå er så spent som kan få blitt uten at det er åpen, væpnet konflikt, sier orlogskaptein Thomas Slensvik ved Forsvarets høgskole til Dagbladet.

TORPEDO-ANGREP: Lydklipp avslører hvordan besetningen på «Front Altair» ble reddet etter angrepet i Omanbukta. Video: AP/TradeWinds. Vis mer

- Begrenset angrep

Basert på det man vet om det avblåste amerikanske angrepet, nemlig at målene skal ha inkludert radarer og missilsystemer, mener Slensvik at målet var å ramme luftvernsystemet som skjøt ned den amerikanske dronen.
(Saken fortsetter under grafikken.)

- Det ser ut til å ha vært målet for nattas planlagte angrep, og da ville det i så fall ha vært et begrenset angrep mot konkrete elementer som var involvert i nedskytingen. Det betyr at USA har ønsket å begrense seg, sier orlogskaptein Slensvik.

Et slikt angrep ville i så få fall ha lignet på angrepet mot en syrisk luftbase i Homs i 2017. Da avfyrte USA 59 missiler mot flybasen som et svar på det syriske regimets kjemiske angrep mot Idlib, hvor minst 89 mennesker ble drept.

OMANBUKTA: Denne videoen skal vise iranske styrker som fjerner en udetonert mine fra et av de to tankskipene som skal ha blitt angrepet i Omanbukta torsdag. ifølge U.S Central Command. De frigir videoen bare timer etter at USAs utenriksminister Mike Pompeo ga Iran skylda for de angivelige angrepene. Video: AP / CNN Vis mer

Forskjellen er hva slags evne Syria og Iran har til å svare, forteller Slensvik.

- Det er stor sannsynlighet at Iran ville ha sett seg nødt til å svare på angrepet. Forskjellen på angrepet i Syria og det avblåste angrepet mot Iran, er at i Syria så var amerikanske interesser og styrker beskyttet. Nå er disse interessene og styrkene i en svakere posisjon, fordi Iran har flere muligheter og større evne til å gjengjelde.

Uklar årsak

Nøyaktig hvorfor Trump valgte å avblåse angrepet mot Iran, er per nå uklart.

- Sannheten er at vi ikke vet - så enkelt er det, sier Slensvik, som videre presenterer to hovedteorier:

  1. At Trump faktisk ombestemte seg, for eksempel etter å ha fått ny informasjon eller å ha blitt overbevist om noe annet av andre rådgivere.
  2. At ulike forhold, det være seg alt fra værforhold eller strategiske forhold på bakken, kan ha endret seg.

Hva som var tilfellet, får vi kanskje aldri vite.

DRAMA: En satellitt fra European Space Agency fanget øyeblikkene da det norsk-eide skipet «Front Altair» sto i full fyr i Omanbukta, torsdag. Foto: ESA / AP Vis mer

To bestemmer

Men hva som skjer videre, er det til sjuende og sist to personer som bestemmer:

USAs president Donald Trump og Irans åndelige leder ayatolla Khamenei.

- De sitter med rådgivere på begge sider; de som ønsker å eskalere og de som vil roe situasjonen ned. Vi kan ikke forutsi hva de vil bestemme, men vi vet at ingen av lederne ønsker en stor og åpen konflikt, sier Slensvik.

Men begge land ønsker diametralt motsatte ting, og jobber mot hverandre.

- USA ønsker å presse Iran. Iran forsøker å stå i mot. Det som er uheldig er at ting kan eskalere og bevege seg i en nedadgående spiral, sier orlogskapteinen.

- Ingen gjennomtenkt strategi

President Donald Trumps håndtering av Iran gir bilde av en amerikansk presidentadministrasjon uten «en klar gjennomtenkt strategi», mener USA-ekspert og seniorforsker Svein Melby ved Institutt for forsvarsstudier.

Han sikter særlig til Trumps avgjørelse om å trekke USA ut av den såkalte atomavtalen med Iran, som forhenværende president Barack Obama fikk på plass i 2015. Avtalen, også kjent som Iran-avtalen, skulle i korte trekk sikre at Iran ikke fikk anledning til å utvikle atomvåpen.

- Iran er en uhyre vanskelig aktør å håndtere, det har tidligere administrasjoner slitt fælt med. Obama fant ut at det lureste man kunne gjøre, var å forsøke å sy dem inn i internasjonalt forpliktende avtaler, slik at man over tid fikk påvirket dem i riktig retning, sier Melby.

Selv om avtalen var kontroversiell i en betydelig del av amerikansk politikk, ble den vedtatt. En av dem som var mot avtalen da den kom, var Trumps tidligere forsvarsminister Jim Mattis, men Trumps tidligere forsvarsminister var ikke for å tre ut av avtalen, slik Trump til slutt gjorde.

Sprer usikkerhet

I tillegg gjeninnførte han igjen harde økonomiske sanksjoner mot Iran, som ble hevet da Iran-avtalen ble inngått.

- Trump valgte en annen linje, en demonstrativ handling som skulle få andre til å føye seg. Trump valgte å true for å oppnå det samme (et atomvåpenfritt Iran), men da må du ha en klar strategi for hvordan det målet skal oppnås, og sørge for at du har en militær maktopsjon som koordineres med en velutviklet diplomatisk kanal for å formidle hva du faktisk er ute etter, sier seniorforskeren.

Problemet med Trump, er at han sprer så mye usikkerhet at ingen helt vet hva USA vil, mener Melby.

- Dette er administrasjon som er uenig med seg selv, og Trump er en president som gang på gang har kommet med motstridende uttalelser om USAs Iran-politikk.