Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Hagen-saken

Så vanskelig er det å lure politiet

Politiet mener Tom Hagen villedet dem til å tro at Anne-Elisabeth var kidnappet. Tidligere saker har vist at det er en vanskelig øvelse – både å gjennomføre og bevise.

VILLEDNING: Politiet mener de ble villedet til å tro at de sto overfor en kidnapping. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
VILLEDNING: Politiet mener de ble villedet til å tro at de sto overfor en kidnapping. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Politiet mener det er sannsynlig at Tom Hagen (70) har drept sin kone Anne-Elisabeth Hagen, og at han trolig har hatt medhjelpere. Han nekter straffskyld, og ble løslatt etter at Eidsivating lagmannsrett konkluderte med at det ikke er skjellig grunn til mistanke mot ham.

Etter en av historiens største og dyreste etterforskninger har politiet fortsatt en rekke ubesvarte spørsmål som de nå håper å få besvart.

– Etterforskningen er og har vært svært krevende fra første stund, sier politiadvokat Haris Hrenovica i Øst politidistrikt.

– Det er en svært omfattende og kompleks sak, men politiet jobber med uforminsket styrke, sier Hrenovica.

Politiadvokaten lister opp politiets mål med etterforskningen i tre punkter:

1. Å finne ut hva som har skjedd med Anne-Elisabeth.

2. Finne ut hvor hun er.

3. Finne ut av hvem som er ansvarlig for forsvinningen.

BLODSPOR: Politiet har gjort flere undersøkelser i Hagens bolig. Her bruker de ulike teknikker på å lete etter blod. Reporter: Marie Røssland / Foto: NTB Scanpix Vis mer

Tom Hagen nekter for å ha noe med forsvinningen å gjøre i det hele tatt. Hans forsvarer Svein Holden mener bevisgrunnlaget er meget tynt, og at hans klient blant ikke er teknisk kompetent nok til å villede politiet.

Politiet mistenker Hagen for å ha drevet bevisst villedning, noe hans forsvarer avviser på det sterkeste.

Villedningsmanøvre er noe som tidligere har vist seg svært vanskelig å komme unna med i norske straffesaker uten å til slutt bli avslørt. Men som også har vært vanskelig for politiet å føre beviser for at har skjedd.

Utpressing?

Da milliardær Tom Hagen (70) kom hjem til Sloraveien 4 på Fjellhamar i 13.30-tida 31. oktober 2018, fant han et maskinskrevet brev i boligen, har han forklart politiet.

I brevet ble det framsatt trusler og et løsepengekrav på nærmere 90 millioner kroner i kryptovaluta. Anne-Elisabeth Hagen var borte.

Han trosset truslene og ringte politiet nærmest umiddelbart.

VED FENGSELET: Forsvarer Svein Holden forlater fengselet. Video: NTB Scanpix. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

19 måneder seinere mistenker politiet at ektemannen selv står bak, og at mye tyder på at han ikke har vært alene om det. Tom Hagen har alibi fra han reiste på jobb i 09-tida den morgenen. Ifølge forsvarer Svein Holden er han heller ikke datakyndig nok til å kommunisere i kryptoformat.

Flere eksperter har tidligere uttalt til Dagbladet at Hagen-saken har et profesjonelt preg.

– Det viktigste vil være å finne medskyldige for å finne ut av hendelsesforløpet, sier krimforfatter og tidligere etterforskningsleder Jørn Lier Horst til Dagbladet.

Politiet mener Anne-Elisabeth Hagen mest sannsynlig er blitt drept. De er uansett sikre på at hun er for en bevisst og planlagt kriminell handling, og at flere har vært involvert uavhengig om ektemannen har vært involvert. De første elektroniske sporene som tyder på planlegging skjedde et halvt år før hun forsvant.

Kriminelle gjør feil

– Det å planlegge en forbrytelse, er én ting. Man må også planlegge for det uforutsette. Det skjer gjerne noe uforutsett og dette kan avsløre dem, sier Horst.

Også tidligere leder av voldsavsnittet i Oslo-politiet, Finn Abrahamsen, viser til at politiet ofte løser saker ved at de kriminelle begår feil. I kidnappingssaken mener han en slik feil kan ha vært oppfølgingen av det politiet mener nå er den første avledningsmanøveren. Han påpeker at en kidnapper ville vært opptatt av å få et oppgjør, mens det i denne saken har vært vanskelig for politiet å komme i kontakt med den såkalte motparten.

– Det er feilene de kriminelle blir felt på. Men at politiet etterforsket denne saken som noe annet i starten, gjorde at etterforskningen ble betydelig svekket i initialfasen.

Villedet

Det har vært flere forsøk på villedning av politiet i store straffesaker.

Svein Jemtland ble i 2019 dømt til 17 års fengsel for drapet på kona Janne Jemtland. Han villedet først politiet til å tro at hun var savnet og det ble iverksatt omfattende leteaksjoner etter henne i Brumunddal.

SØKER: Her søkte letemannskaper etter Janne Jemtland i Brumunddal. Seinere viste det seg at hun var drept av Svein Jemtland. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
SØKER: Her søkte letemannskaper etter Janne Jemtland i Brumunddal. Seinere viste det seg at hun var drept av Svein Jemtland. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

I dommen står det at Jemtland arbeidet systematisk og planmessig for å skjule spor og vanskeliggjøre søket etter kona, samt at han «plasserte ut blodspor og ødela Jannes telefon».

Han sendte en rekke meldinger til konas mobiltelefon, og kontaktet både legevakt og politi for å undersøke om noen hadde funnet henne.

En annen sak hvor politiet mente en potensiell gjerningsmann forsøkte å villede dem, var garasjedrapet på Skøyen i 2008, hvor Vegard Bjerck (43) ble drept. Den er samtidig et eksempel på at det skal mye til for å bli dømt, og at politihypoteser om villedning ikke nødvendigvis holder hele veien fram til mål:

I 2012 ble en mann frikjent for drapet, blant annet fordi retten konkluderte med at han hadde elektronisk alibi. I tidsrommet da drapet ble begått, sendte han nemlig seks e-poster.

Påtalemyndigheten mente at e-postene kunne være sendt uten at mannen var fysisk til stede fordi det ble funnet såkalte tidsstempler på tiltaltes datamaskin. Dette mente de kunne tyde på at de var sendt automatisk, men politiet fikk ikke medhold i retten.

Tingretten slo fast at tvilen måtte føre til frifinnelse.

Aktor i saken var for øvrig Svein Holden, den gang statsadvokat, nå Tom Hagens forsvarer.

Tvilen til gode

At tvilen alltid skal komme tiltalte til gode, gjør at politiet må innhente bevis som overbeviser domstolen om at de har pågrepet riktig person, samtidig som de har krav på seg for å etterforske også det som taler for siktedes uskyld.

– To helt essensielle veier for å sikre kriminaltekniske spor i en drapssak er gjennom et lik eller gjennom et drapsåsted. I denne saken har man foreløpig ingen av delene. Åstedet og offeret kan gi viktig informasjon om når, hvordan og hvorfor dette skjedde og hvem gjerningsmannen er. I en sak som dette, hvor man mangler begge deler, er det mange spørsmål som står ubesvart, sier Jørn Lier Horst.

UENIGE: Advokat John Christian Elden og krimforfatter og eks-politi Jørn Lier Horst har ulikt syn på den siste utviklingen i Hagen-saken. Vis mer

Han trekker også fram at drapsvåpenet er viktig og også et av elementene som er fraværende i Hagen-saken.

– Nå leter politiet etter alt som kan knytte Hagen til saken. Det handler om kontaktpunkter, og evne og kompetanse til å gjøre dette. Alt som er utenom det normale vil bli interessant i en sånn etterforskning. Det som fraviker fra rutiner, sier Horst.

DETTE SKJEDDE: Tom Hagen ringte Anne-Elisabeth åtte ganger den dagen hun forsvant. I denne videoen får du detaljene fra alt det andre som skjedde den dagen. Video: Marie Røssland Vis mer

Tidligere åsteds- og ID-sjef i Kripos, Per Angel, sier at det å kartlegge rutiner og hvordan folk lever i lang tid i forkant og etterkant kan fortelle politiet noe.

– Det vil kunne si noe om endringer. De ser på hva som gjør at rutiner endres, sier han.

Han trekker også fram at mangelen på spor kan være et spor i seg selv, og at også dette kan være mistenkelig i en drapsetterforskning.

Hagen møtte ekskriminell

Ekspertene Dagbladet snakker med sier at å finne medhjelperne er svært viktig for politiet. Det kan også føre dem til Anne-Elisabeth Hagen, påpeker Finn Abrahamsen.

Tidligere gjengkriminelle Michael Green, nå talsmann for TBM (tidligere bandemedlemmer), en organisasjon som hjelper gjengkriminelle ut av kriminalitet, hadde 24. september i fjor et 2,5 timer langt møte med Tom Hagen og daværende bistandsadvokat Svein Holden på sistnevntes kontor.

Han ønsker ikke å gi konkret informasjon om hva som ble sagt på møtet, ei heller hvilke kriminelle miljøer han mener kan ha vært involvert i saken, men sier at det ikke går rykter i miljøene han kjenner til.

– Det er mer stille i de kriminelle miljøene enn i en begravelse, sier han til Dagbladet.

Han er ikke enig i at saken framstår profesjonelt utført, og mener det hele framstår konstruert og iscenesatt.

BLODSPOR: Politiet har gjort flere undersøkelser i Hagens bolig. Her bruker de ulike teknikker på å lete etter blod. Reporter: Marie Røssland / Foto: NTB Scanpix Vis mer

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!