Sabbatsår? -  Bare for de rike!

Forskere anbefaler folk å ta et år fri fra jobben. Men hvem har råd til å ta et sabbatsår? -  En idiotisk problemstilling, sier Per Dahl ved Fattighuset i Oslo.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I går fortalte de to tidligere NRK-sjefene Turid Birkeland og Anne Aasheim at de hadde stort utbytte av å ta seg et sabbatsår. Forskere og konserndirektørTruls Frogner i Manpower spår at folk i større grad kommer til å ta seg friår.

-  Jeg kunne gjerne tenke meg å ta fri et år, men da måtte Turid Birkeland betale regningene mine, sier Per Dahl, driftsleder i Fattighuset i Oslo.Han sier at han ikke kjenner noen som har råd til å ta seg fri et år for å dyrke seg selv. Regningene skal betales, og står du der uten lønn, rakner hele livet ditt.

Stålull et visst sted

Han bare rister på hodet av trendy forskere som ikke har den fjerneste anelse om hvordan folk flest opplever en offentlig debatt om sabbatsår og andre goder for den velbemidlede middelklassen.

-  Folk blir jo opprørt når de leser slike ting. De har kanskje slitt et langt liv i ganske så dårlig betalte jobber. Dette er mennesker som kunne trengt et sabbatsår, men de er jo de siste som kan ta seg råd til det. Noen er født med «gullhår i ræva», for egen del later det til at jeg er født med stålull samme sted, flirer Dahl.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han sier at bare de færreste arbeidstakere ville tørre å ta ulønnet permisjon et år for å pleie sitt ego.

-  I dagens arbeidsmarked ville du med stor sannsynlighet ikke få tilbake jobben din, sier Dahl.

Tidligere stortingsrepresentant Magnar Sortåsløkken er styreleder i Stiftelsen Rettferd for taperne. Han sier han kjenner mange mennesker som kunne hatt godt av et sabbatsår.

 KOSTBART SABBATSÅR:  -  Jeg kjenner ingen som har råd til å ta seg et friår uten lønn, sier driftsleder Per Dahl ved Fattighuset i Oslo, som også lurer på hva som skjer med arbeidsplassen din hvis du tar sjansen. Du risikerer å miste jobben, mener han. Foto: Aleksander Nordahl
KOSTBART SABBATSÅR: - Jeg kjenner ingen som har råd til å ta seg et friår uten lønn, sier driftsleder Per Dahl ved Fattighuset i Oslo, som også lurer på hva som skjer med arbeidsplassen din hvis du tar sjansen. Du risikerer å miste jobben, mener han. Foto: Aleksander Nordahl Vis mer

Etterlyser debatt

-  Men hvem har råd til å gjøre alvor av en slik drøm? Det er forskjell på kong Salomo og Jørgen hattemaker, sier Sortåsløkken.Han peker på at de stadig økende forskjellene i samfunnet i altfor liten grad preger den politiske debatten. De fattigste usynliggjøres, og den stadig rikere delen av middelklassen er konsentrert om sin egen, private egodyrking.

-  Noen mennesker sliter et helt liv og sitter tilbake med små pensjoner når de endelig får ta en pust i bakken. Lave lønninger har ikke gjort dem i stand til å legge opp penger. Når de altså endelig får fri, sitter de tilbake som fattige. Andre har gode pensjonsordninger, gode lønninger og fete bankkontoer. De får råd til både sabbatsår og en pensjonstilværelse der de kan dyrke det de mener er «det gode liv». Forskjellene er blitt veldig store i dette samfunnet, sier Sortåsløkken.

Kaller det en hån

-  Mellom 80 og 90 prosent av lønnsmottakerne vil ikke ha sjanse til å ta et friår uten lønn. Det er nesten en hån mot folk flest å anbefale arbeidstakere å ta seg et såkalt sabbatsår, sier førsteamanuensis Kjell Underlid ved Høgskolen i Bergen. Underlid forsøker å etablere «fattigdommens psykologi» som et nytt forskningsfelt, og har fulgt sosialklienter i Bergen for å finne mer ut om hvilken situasjon de lever i.

-  For disse og svært mange andre mennesker med dårlig råd må det oppleves som absurd at en liten gruppe middelklassemennesker anbefaler hverandre å ta et ulønnet sabbatsår, sier Underlid.

Mange fattige i Norge

-  Rause skattelettelser og lave renter gjør at en del husholdninger har god råd. Men det finnes definitivt fattigdom i Norge, slår Marianne Borgen i Redd Barna fast.

Borgen, som leder Redd Barnas norgesprogram, sier til Dagbladet at 82 000 barn i Norge lever under fattigdomsgrensen.

-  Dette må vi tenke over når vi diskuterer om noen med veldig god råd skal ta seg et sabbatsår. For i den andre enden av den familieøkonomiske skalaen lever det titusenvis av barn som er fattige, sier Borgen.Hun mener så godt som alle familier med hjemmeboende barn trenger to inntekter for å få familiebudsjettet til å gå rundt. Dermed blir debatten om sabbatsår en bekreftelse på de store og økende forskjellene i Norge.